fag og fornuft

Her er jeg om 2 måneder. Gleder meg veldig mye!

I dag har jeg skrevet på papirene om hvilke fag jeg skal ha neste år. Jeg har ikke valgt de fagene jeg helst vil ha som er A-levels, men jeg har fått mange spennende fag med i den blandingen jeg har valgt. Grunnen til at jeg ikke har valgt de fagene jeg helst vil ha er at jeg er veldig redd for å ikke få året godkjent slik at jeg må ta opp igjen mange fag i 3. klasse. Jeg føler ikke jeg har tid til å ha ekstra fag når jeg kommer hjem så jeg prøver å unngå det. Fagene jeg derfor har valgt er Engelsk litteratur, spansk, historie, samfunnsfag, matte og teater.
Jeg gleder meg aller mest til å ha engelsk og teater. Jeg elsker begge deler, og det er ting jeg virkelig brenner for.

Jeg så nettopp en av ynglingsfilmene mine "An Education" og hoved personen Jenny sa "If you never do anything, you never become anyone" og det inspirerte meg veldig. Jeg tror at det er en mening med alt. Jeg tror at det er viktig å fylle livet med betydningsfulle ting som gjør deg lykkelig. Det nytter ikke å kaste bort år etter år med å studere ting du egentlig ikke ønsker bare fordi du føler du burde. Det er vitktig at man ikke føler med fornuften. Man må føle med hjertet og så vil fornuften slå inn senere.

Jeg er klar over at jeg motsier meg selv litt når jeg nettopp sa at jeg velger bort noe jeg mye heller vil ha, men jeg kan glede meg til å muligens studere det etter videregående. Ikke legg drømmene på hyller for høye til at du kan nå dem. Ikke drøm livet. Lev drømmene. Det er alt jeg har å si. Over og ut for denne gang.

decisions, decisions

I dag fikk jeg fagvalg i posten. Jeg må si jeg virkelig fikk noe å bryne meg på. Hvordan skal jeg kunne vite hva som er best å velge? "A levels" eller "IBD"? hmmm. Jeg er veldig usikker for det er så mye spennende å velge mellom. Blant annet kan jeg velge å ha Theatre studies som virker helt fantastisk.
A levels er kort og greit at man velger ut 3-4 kurs som man har undervisning i, mens IBD er 6 forskjellige fag innenfor forskjellige områder man har. Jeg tror egentlig IBD er mest aktuell for at jeg skal kunne få året godkjent i Norge, men det er ikke like gøyt da. Jeg tenker jeg får gruble litt mer på det før jeg sender inn papirene på fredag. Decisions, decisions.

Litt mer info

Til dere spesielt interesserte så kan jeg fortelle dere at dette (på bildet) er skolen jeg skal gå på til høsten!
Huntington school. Desverre så trenger jeg ikke å gå med skoleuniform. Noe som er veldig trist siden jeg bare får pakke 20 kg i kofferten min. Men jeg har iallefall pratet med rektoren og hun sa hun skulle sende over en liste hvor jeg kan finne ut hvilke fag jeg har lyst til å ha. På hjemmesiden deres så det ut som om de hadde veldig mange spennende fag å velge mellom så  jeg er mildt sakt veldig spent. Jeg gleder meg mer og mer. Det eneste jeg bekymrer meg over er å komme der den første skoledagen og være den nye som ikke kjenner noen eller er fra samme land en gang. Men sånn er det alltid med første skoledager på ny skole. Ikke at du er fra et annet land nødvendigvis men at du er nervøs fordi du ikke kjenner noen. Men ærlig talt; Ting har godt bra så langt og etter å ha strevet i månedvis med å komme dit jeg er nå så hva er vell enda en utfordring?

Until next time!

York it is!

Etter et år som virket endeløst. Et år som var fylt med skuffelser, tårer og hardt arbeid mot et mål som virket ueksisterende så har jeg endelig klart det. Jeg har fått en vertsfamilie i York og jeg klarer nesten ikke tro at det er sant! Jeg har sett huset jeg skal bo i og skolen jeg skal gå på. Jeg har kontaktet rektoren på skolen og fått svar, men jeg klarer fremdeles ikke å tro at jeg faktisk skal få reise. Siden 5.klasse har jeg fortalt venner og bekjente at når jeg en gang ble stor og gikk 2. året på videregående så skulle jeg ut i verden på skole. Nå skal jeg. Nå er tiden her! Jeg klarte det! Alt er så uvirkelig! Jeg er så glad! Det som gjør meg ekstra glad er å vite at jeg og foreldrene mine har jobbet så hardt for dette. Det er ekstra godt å kjenne at jeg fortjener det.
Nå venter jeg bare på å få svar fra vertsfaren som jeg har sendt mail til, og så er jeg i gang.

Det var så deilig å kunne gjennopprette denne bloggen. Håper du vil følge mitt drømmeår i England!
Så snakkes vi!