dagen er her

Om noen timer tar jeg farvell med familie og venner.
Om noen timer går jeg rundt på flyplassen og leter febrilsk etter gaten min.
Om noen timer letter flyet.
Om noen timer går drømmen i oppfyllelse.

jeg har kjempet så lenge for denne dagen at nå som den endelig er her er det vanskelig å tro at det er sant. Blod, svette og tårer har gått med og det har vært vanskelige tider. Men nå kan jeg endelig lukke det kapittelet. Jeg kan endelig se fremover og glede meg over det jeg har oppnådd. Jeg vet naturligvis at jeg står fremfor en prøvelse hvor jeg blir nødt til å by på mer av meg selv enn jeg noen gang har gjort tidligere. jeg vet naturligvis at det ikke fra nå av bare vil bli en dans på roser. Jeg skal jo leve dette året. Og med livet kommer mange prøvelser, men dette året blir anderledes. Det blir et eventyr og det er noe jeg ser frem til. jeg ser frem til å pushe meg selv lengre og oppnå nye høyder. Jeg ser frem til noe nytt og urørt. Et nytt kapittel.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg så gjerne vil takke alle som har vært der for meg. Brødre, foreldre, besteforeldre, venner og bekjente. Dere vet selv hvem dere er. Jeg vil takke dere alle for alle de oppmuntrende ordene, de varme klemmene og den forståelsen dere har vist meg. Jeg vil takke mange av dere som har brydd dere så mye at dere har tatt nedturene mine personlig. Dere aner ikke hvor mye det har betydd å ha folk rundt meg som har tro på meg, og som har dyttet meg videre hver gang jeg sa at jeg trodde det ikke kom til å gå.

Jeg er klar over at det høres ut som om jeg har gjort noe ekstraordinert og over gjennomsnitlig vanskelig, men på mange måter så har jeg det. Iallefall for meg.

Nå reiser jeg snart til det store utland men dere er med meg i tankene mine. Tusen takk alle sammen!

Da jeg gikk i 5. klasse erklærte jeg at da jeg gikk på videregående skulle jeg ta andre året i utlandet. Her er jeg.
Dreams do come true! Man må bare ha tro.

Pakking pågår

We've got contact!

Hei igjen dere!
Jeg har i dag pratet med vertsfamilien og alt er bra. De har vært på lang ferie og har ikke fått informasjonen min før i dag. For en lettelse! Føler meg dum som gikk rundt og spekulerte uten grunn, men det er jo naturlig når man ikke vet hva man skal tro.
De virket iallefall som hyggelige og koselige mennesker og jeg gleder meg til å møte dem. Nå er alt klart til avreise. Untatt at jeg må skaffe meg koffert da selvsagt. Har en opprydning i skapet mitt også for øyeblikket for å kaste ting jeg ikke kommer til å ha lyst til å beholde når jeg kommer hjem. Det er ikke lett, men jeg har kastet en hel boss sekk allerede så det går unna.
I morgen skal jeg igjen ta fatt på norsk studiene mine. Gleder meg nesten litt. Skole i ferien er OK når du er din egen lærer og så lenge stoffet er interessant. :-)

See u later!

Venter og venter på svar

Nå er det over 2 måneder siden jeg fikk vertsfamilie og kontaktet dem. Enda går jeg og venter på svar. Blir ganske paranoid av å gå rundt og ikke vite hvorfor de ikke svarer. Hva skjer om jeg ikke får svar før jeg skal reise? Får jeg ikke dratt i det hele tatt? Må jeg si opp skoleplassen jeg allerede har fått? Må jeg bo hos noen andre? Spørsmål spørsmål spørsmål. Har kontaktet organisasjonen som også syns det er rart og de lovet å prøve å få kontakt med dem, men det var nesten 3 uker siden jeg pratet med dem sist. No reply. Men det er vell ingenting annet å gjøre enn å være tolmodig og å håpe at alt går fint til slutt. Kryss fingrene for meg!

Slenger med The beates - No reply. Følte det var på sin plass.
:-)