FLY

Nå sitter jeg på flyplassen i Amsterdam. Føler jeg har sittet her hele livet mitt. Tok meg over 6 timer før jeg fant ut at det fantes gratis internett så nå bruker jeg det for harde livet før flyet kommer. Det er så mange merkelige mennesker på flyplasser og flyplassen er ganske merkelig i seg selv. Jeg sitter ie n grønn skog som er formet som en hekk og rett foran meg har de bygget et mega stort tre med fuglekasse i og her finnes lydeffekter med fuglesang og andekvekk. Jeg vet ikke helt hva en stakkars skal tenke om slikt. Jeg har sett folk slå seg ned i min lille hage før de har hastet videre til sitt neste fly i hele dag. Jeg der i mot sitter her.. alene .. jeg ønsker bare at flyet skal endelig komme nå. 7 timer. Jeg spyr. Så nordmenn i ste. Lo høyt fordi de var så opplagt norske. Nå sitter det noen danske pølser her så jeg tror jeg skal bruke resten av tiden min til å lytte til deres samtale.

Snakkes i York
(om ikke flyet faller ned og jeg dør etter å ha falt 50000 meter fra et styrtende fartøy ;) )

Julen så lang

Bakte pepperkaker med Helene lille 22. desember for det er blitt en tradisjon! Helene klarte ikke å vente så hun gikk løs på deigen! 
Russegrøt! Beste dessert i verden!

julehus på mitt julerom!

Var med Malene og Ragnhild på lillejulaften. Var veldig hyggelig!

Gaven fra Ragnhild! Helt nydelig!

meg sminkeløs på julaften hos Helene. Så Tre Nøtter Til Askepott. Awesome!

Pinnekjøtt!!!!!

BESTE GAVEN NOEN SINNE! TAKK MAMMA!!

Fin elefant jeg fikk!

Home

I'll write this in English since I'm in Norway at the moment.
So yeah, I am at home now. I am currently placed in my own bed in my own room and I hear rain on my window (shockingly!). It is so strange to see everybody again. It feels as though I never left yet so much has changed since I left 4 months ago. My bus has for instance stopped going all the way to town which is ridiculous! But enough about that. Tomorrow is Christmas eve and tradition will be carried out as all the years before with watching Cinderella, eating Christmas porridge and of course opening presents after having a grand meal with the family. It will be great though I always thinks it passes too quickly. Oh well, better make the most out of it!
Marry Christmas to you all (also the people in York) xxx

~ Oppsummering av York 2011

- Nye vennskap
- Nye inntrykk
- Uventede hetebølger
- Humus
- Skolearbeid som aldri tar slutt
- Søte kafé besøk
- Bowling
- Onsdagsbesøk hos Lynette
- Hunder hvor enn mann snur seg
- overnattinger
- lange, gode samtaler
- Oppdaget nye og talentfulle band/artister
- Pepperoni pizza
- Fallafel sandwich
- Oppdagelse av engelsk slang
- Pete Doherty
- Uheldige øyeblikk som aldri ender
- Pengebruk, pengebruk, pengebruk
- Joey Essex
- The white horse
- Besøk til Leeds
- Flamingo land
- Fish and ships
- Bytting av vertsfamilie
- te
- starbucks
- uheldig følelsesmessig
- skype
- latter, latter, latter
- Cheesecake
- Charity shops
- læring av dansk
- Electric six
- Gode samtaler om god musikk
- Dansing og hoying uten særlig mening
- Kulde
- tie dying
- fantastiske t-skjorter som gjorde Anne Sofie og jeg ganske berømte
- Epic moments og interne spøker
- Følelsen av å føle seg mer og mer hjemme i vertsfamilien
- the kooks!

Lately

I det siste har jeg sakt farvell til Kangeh som dro tilbake til Tyskland på mandag og som ikke kommer tilbake. Det gjorde meg veldig trist fordi hun er blitt en av mine gode venner her i York og en av dem jeg virkelig likte og følte jeg kunne prate med, men jeg vil jo selvsagt heller at hun skal dra hjem og være lykkelig enn å bli her i York og ikke være det i det hele tatt. Så jeg håper hun får det bra nå! Den kvelden var forresten veldig mye av en katastrofe med regn og ingen anelse om hvor resturanten var, men vi kom nå helskinnet ut av det.

Ellers har jeg vært alt for mye sammen med dette kreket her. Dette bildet er vell en god oppsummering av

hvordan vennskapet vårt nå har utviklet seg. Dere ser fortvilelsen i mitt vakre ansikt. Ja. Det er slik det er blitt. Det er vanskelig å tro at vi skal være borte fra hverandre i en hel uke. Hun kommer nok til å dø uten meg.
Jeg vet det nok!  

 
Ellers dro vi til Leeds hvor jeg fant en meget passende hatt som jeg nesten følte ble en del av meg.
Må innrømme at jeg angrer litt på at den ikke ble med meg hjem. Jeg kunne bitt en stor trendsetter med den altså.

Vi fant fløteboller i Leeds og var veldig veldig lykkelige mens vi stappet fjesene våre fulle med dem. 

Her spiser jeg enda mer. Fant en sandwich sjappe med navn "Fatso's". 

Følte meg truffet og bestemte meg derfor for å slå til med en chicken tikka sandwich. Angrer ikke.
Med unntak av at hun puttet gulerøtter i den og jeg tåler ikke gulerøtter. Det må jeg snart lære meg.

Anne Sofie etter at hun fikk vite at min sjenerøse pappa hadde kjøpt billett til henne slik at hun også kunne få æren av å se det beste bandet i det 21. århundre.. nemlig The Black Keys.
Hun var egentlig ikke fult så lykkelig for vi satt ute i kulden i 3 timer og ventet på å slippe inn for å se 

The Kooks som var grunnen til at vi dro til Leeds in the first place.

Oppvarmingsbandet ved navn Scoundrels. De var superflinke og utvalgte bandmedlemmer presterte med de mest fantastiske grimaser som jeg ikke har sett siden.. vell.. jeg så meg selv i speilet. 

Så kom heltene våre utpå og alle gikk bananas. Opplevde faktisk å bli truet av en fransk jente. Det er ganske skremmende å bli truet på engelsk med fransk aksang skal jeg bare si dere gutter og jenter. Håper ikke dere opplever det altså. Ble også nesten smadret av en gutt som presterte i å slå meg så hardt i hode at jeg begynte å blø. Cheers mate. Men god konsert var det nå uansett. Jeg var ganske fornøyd. 

Plutselig pikket noen meg på hode, jeg snudde meg og Elliot åpenbarte seg for mine øyne. 

Han hadde kjempet seg vei fra bakerst til fremste rad (hvor vi naturligvis var å finne) 

Så fikk vi bilde med min nye helt: trommisen i Scoundrels som også prøvde å stikke av med signaturene han og hans kamerat gav oss. Frekkass. Hadde en god, lang prat med han. Nice lad. Nice lad. 

Men vi var ikke fornøyd med bare å ha møtt oppvarmingsbandet så vi satt utenfor å ventet vi. 5 minutter før vi gav opp kom tromissen til The Kooks ut og vi ble jo mer enn sjeleglad og slo av en prat med han også. Hyggelige mennesker disse musikerne.

Så der har dere det. Mitt spennende liv bare fortsetter og fortsetter (haha ikke egentlig).
I morgen er det The Christmas party med resten av 6th form og så bærer det hjem til Norge og Bergen.
Pinnekjøtt O du vakre pinnekjøtt. Jeg kommer hjem til deg min elskede! 

man blir nesten litt for tøff til tider

 Se på oss da! Folk visste ikke hvor de skulle gjøre av seg. De hadde aldri blitt konfrontert med slik awesomeness før. Matchende cardigan var ikke planlagt forresten. Er man awesome så kommer det naturlig rett og slett. Kan fremdeles se de små fjesene deres utvide seg på stedet og siklet gjorde de også. 

To små karer her ja.

Bullied outside Poundland. Det er da du vet du har seriøse problemer i livet ditt. Uskyldige menneske som jeg er ble tippet over ende og fordi jeg er så skrøpelig klarte jeg ikke å reise meg igjen. Da ble det gul tiggerhatt plassert foran meg og bilder tatt mens rungende latter kunne høres fra alle kanter. Om jeg er glad i England?
Jau.

Dette er da en god stund siden. Husker egentlig ikke helt når, men Aino og jeg kom i skade for å møte to nordmennesker en dag vi var i byen, og da gikk vi en liten tur på Costa. På bildet over ser man Jonas som sa han skulle på do, men hva gjør han da? Satt seg milevis fra oss og leste avisen i artig positur. Ikke spørr!

Aino var ganske fornøyd, men Ole Jørgen var ikke helt enig. 

Men så ringte Oslo pappaen hans og sa at han kunne få mer penger og da ble han blid da vet dere.

Så ja. Det er en liten oppsummering av... vell.. to helt forskjellige dager. I dag kjøpte jeg forresten en nisselue til Anne Sofie. Da ble hun glad. I morgen er siste skoledagen før ferien og jeg har tonnevis med lekser. Ja! Jeg elsker det! Men på søndag er det The Kooks konsert og der skal man hygge seg. Nå skal jeg på en annen side prøve å lukke øynene igjen og forsvinne i et par timer. God natt bananer med rare vaner!

de små gleder i et barnslig sinn

 er når man sitter i sofaen og spiser sjokolade med ukjent navn og man kjenner at magen fylles og lårene eser ut til store luftmadrasser.

 .. Når man har spist halve og er fremdeles ganske fornøyd og uten tanke for kiloene som legger seg som tjukke bilringer rundt lår og legger og sjetusvegger.

Når man så tar resten av sjokoladen i et jafs så det spruter ut i munnvikene og man ser aldeles skremmende ut, men man nyter den til det maksimale fordi det er den eneste måten man kan spise sjokolade på uten å gjøre skam på seg selv og andre.

 Når man kjenner hvordan sjokoladen baner seg vei nedover i kroppens økosystem og man tenker: ja dette var 2 gode minutter av mitt liv som mest sansynlig er omgjort til 5 kilo. Men hva skal man gjøre da? Man må jo unne seg litt her i livet tenker mann og viser tommel opp til kameraet.

 Men så får man angst. Hva skal man foreta seg nå? Sjokoladen er vekk og fyller ens magesekk. Det gikk litt for fort og man vil ha mer. Mye mer. Kunne spist i det uendelige. Men man tenker at snart er det jul og en skal ta fly hjem. Man tenker at man vil helst få plass inni flyet og vil helt slippe å måtte bli tauet fast på taket så man burde avstå. 

 Man flirer litt over ens komiske vittigheter og er ganske tilfreds med dagens fangst og de nytelser de kunne bringe 

Så ser man tilbake på innlegget en nettopp har skrevet og innser at klokken er ti på tolv om natten. Man innser at ja dette er et ti på tolv innlegg rett og slett, og man undrer seg på hvordan det er mulig å være så over gjennomsnittlig awesome.

Over og ut Berit og Knut

The difference in days

Jeg har sikkert sakt det før i en annen post men jeg syns det er så rart hvordan livet kan snus opp ned på få timer. Hvordan man kan gå fra å være nær lykkelig til å synke ned i et hull. Jeg vil ikke at folk skal missforstå meg når jeg skriver dette. Dere trenger ikke å tolke dette på noen måte. La det ligge. Bare les.

Jeg ligger i sengen, regnet pisker hissigt på ruten min og melankolske toner strømmer ut fra høytalerne. Snart sitter jeg i vinduskarmen og teller dråpene på ruten min før jeg returnerer til sengen min mens jeg prøver å holde meg på bena. Jeg har fått stemmen tilbake men at jeg er frisk er langt fra sannheten. Jeg har mye tid for meg selv men skulle ønske jeg ikke hadde det. Alene tid gir meg tid til å tenke. Tankene vandrer i rettninger jeg skulle ønske de ikke tok men de lever sitt eget liv og jeg kan ikke stanse dem. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor? Hva om.. og så videre er tanker som ikke gir meg hvile. Jeg borer hode ned i puten og prøver å la tankene om jul og løfter om snø fylle hode mitt. Det tar mye energi å fokusere på dem. Det er lett å merke at hode ikke vil sammerbeide. Ikke i dag. Mobilen vibrerer. Jeg får deja vu. De uønskede tankene returnerer som lyn fra klar himmel og jeg blir overhvelmet. Jeg trykker på åpne melding knappen og en melding som spørr hvor jeg er åpenbarer seg for meg. Jeg svarer sjapt at jeg ligger i sengen, syk og returnerer til min bevegelsesløse tilstand. Tankene om skolearbeid som skal gjøres til i morgen fyller hode mitt.Stresset kommer snikende innpå. En uke igjen til juleferie minner jeg meg selv om. Det hjelper ikke. Alt arbeidet er der enda. Jeg begynner å undre. Jeg lurer på hvordan ting utviklet seg til å bli slik. I løpet av få timer har livet snudd seg helt. Kanskje det bare er denne dagen som er sånn, kanskje vil resten av uken bli slik, men gårsdagen var ikke slik. Gårsdagen rommet latter og ekte smil. Det gjør ikke denne dagen. Jeg snur meg i sengen. Jeg lukker øynene hardt igjen og en tåre finner veien ned på kinnet mitt før den ender sin reise som en våt stripe nedover nakken min. En til følger. Enda en til. Så sovner jeg. For en stund.

jeg skriver det jeg føler for på denne bloggen. Det betyr ikke at dere skal bekymre dere på noen måte. Livet går i berg og dalbaner. Det vet vell de fleste. Derfor ber jeg dere om å ikke lage noe fuzz men bare la dette innlegget få være et kapittel i mitt liv som jeg følte jeg trengte å dele. 

i det siste

Var på Electric Six konsert med Anne Sofie på onsdag. Epic! Det var helt genialt. Gaybar, Danger! Danger! og mye mer sto på programmet. Jeg var absolutt i himmelen!
Torsdagen var fylt med tull og tøys.
Fredagen var ganske trasig. Sjokolade og film og slasking på høyt nivå. Needed!

Dette er fra lørdagen da vi dro ut for å feire min vakre, finske venn Mirjam! Var veldig hyggelig!

Meg og finsken min Aino

Hun er vell smukk som et stjerneskudd
Tidligere på dagen på lørdag dro jeg med disse kjekke karene og sto på skjøyter! Talent? Ja! Burde ikke være lov å være så tøff på isen. Så at folk bare falt som fluer alt pga sjalusi.
Søndag fulgte jeg Anne Sofie til busstoppet før jeg dro av sted til min Norske kvinne og bakte kanel boller uten kanel (ikke spørr), drakk kakao, hørte julesanger og så Tre Nøtter Til Askepott. Koselig!
I dag som er siste fridagen har jeg slasket meg fordi jeg begynner å bli syk. Har også vært på skolen og gjrt lekser fordi jeg er så nerdete. Som dere merker så prøver jeg å rushe litt gjennom denne blogg økten, men jeg er trøtt og selv om jeg ikke kommer til å få sove fordi hele pappen min er tett rett og slett så vil jeg prøve. Så god natt alle gnomer og nisser på lover.