29. jan. 2012

dager og netter og hunder med fletter

Dagen i går begynte veldig kjekt faktisk med at jeg og Aino så Liverpool - Manu om morningen. Det var selvsagt ikke noe kjekt at de tapte. Ganske irriterende faktisk, men likevell en fin start på morningen.
Jeg kan også nevne at jeg hadde en utsøkt tunfisk panini som jeg pratet om resten av dagen. Gode himmel.
Deretter gikk vi for å møte Clara og Anne Sofie fordi vi hadde tenkt oss til Mirjam og Hennie for å lage hjemmelagde pizza. Jeg kan også meddele at de såkaldte "fylte sjokolade eggene! de har her i England kan ikke måle seg med dem vi har i Norge!
Anne Sofie i sitt rette element! Det var ganske artig å se henne irritere Aino med all bobleblåsingen
Dette er da Aino's forsøk på å veive vekk boblene mens hun mumlet stygge ting på finsk

Clara var ikke innblandet i hendelsen 
Mirjam venter spent på pizza! Det gjorde vi vell alle. Sultne ulver som vi var.
(Vell ikke jeg fordi jeg hadde hatt min utsøkte tunfisk panini!)
Mitt mesterverk!
Hadde vært bedre med tunfisk men...
Hennie som fortærer sitt pizza stykke.

Det var en fin stund til vi fikk melding som tilsa at organisasjonen er styrt av kommunist mennesker.
Jeg og Anne Sofie ble lettere agressive og kjøpte usundt for å komme oss over det.
Det er aldri OK å føle at du blir behandlet urettferdig eller å føle at friheten din blir tatt fra deg.
Over og ut

har jeg nevnt at jeg er i et band?


Oh my God, we're out of this world, mate

27. jan. 2012

enda en av de dagene .. desverre...

I dag sto jeg opp som alle andre unger for å gå på skolen (trodde jeg9, men idét jeg var på god vei og kom meg på bussen, viste det seg at jeg var ikke frisk likevell. Overraskende? nei. Så jeg satt der i registreringen mens alle hylte over seg i respons til min eventyrfylte uke med matforgiftning før jeg trasket videre til en spansk time som aldri fant sted og da fant jeg ut at jeg burde gå til legen. Så jeg prøvde å komme meg ut av skolen men det skulle jo vise seg å være helt umulig! Hvorfor? Fordi om du vil gå hjem må du finne et dusin lærere og fortelle dem at du stikker, men hva gjør du når ingen av dem er på skolen som er jobben deres? nei altså.... "we're really sorry, but we're not allowed to let you leave if you cannot find one of the teachers".. 
"I BEG YOUR PARDON????" Så jeg ble litt agressiv, men det gikk fint og jeg tok bussen til inder lege som ikke gadd å gi meg noen fancy piller men bare sa: "drink water" med en morsom aksang. Så jeg dro hjem.

Dette er meg etter dagens mange utfordringer. Klokken var bare halv 2.

Siden legen ikke gadd å dope meg så fant jeg ut at jeg burde komme opp med min egen medisin.
Skittles og NME = <3

Jeg tok selvsagt opp jakten på de røde skittelsene som er hele grunnen til at jeg gidder å kjøpe de i det hele tatt. Faktisk hadde de gjort livet mitt mye enklere om de lagde en pose med bare røde skittles.
Men så vet dere hva? Da jeg letet etter de røde så bare tok hun rypen på forsiden av bladet og spiste skittelsene mine! 
Snakk om å ta seg friheten altså! Frekkeste!

Men plutselig dukket vertsfar opp i døren med en pakke til meg og mumlet "here.. you get more mail than me....." og jeg gliste sleskt og tenkte at jeg ikke kan noe for at jeg er en slik knakende kjekk kar. Jeg åpnet den og en søt lue og et meget vellykket skjerf strikket av mine gode venn Lily åpenbarte seg for mine øyne! Jeg ble kjempe glad!!!

SE SÅ GLAD JEG BLE!
Nei vet dere hva folkens. Jeg begynner å bli redd meg selv. Det er på tide å komme seg ut blandt mennesker ordentlig kjenner jeg. For mye kvalitetstid med meg selv er ikke bra for verken verden eller meg selv.
I'm going out tonight koste hva det koste vil. Magen min får bare tollerere det altså!

Tanker fra en seng i Haxby

Tumblr_lyf34hrdsw1r26uvmo1_500_large Nå som jeg har vært syk en stund har jeg fått mye tid til overs til å tenke på diverse, og en av tingene jeg da kom til å tenke på er hvor tilfeldig alt er. Hvor tilfeldig det er hvilken side man våkner opp på, hvilke mennesker som fyller dagen din, hvilke inntrykk og hvilke tanker hode ditt er fylt med i løpet av dagen osv. Jeg kom også til å tenke på hvor tilfeldig mangen av bekjentskapene jeg har her i York er. Ja, noen mennesker er det riktig merkelig at jeg har truffet på så mange ganger. Men samtidig som jeg føler alt er veldig tilfeldig så føler jeg at det er en mening med alt likevell. Jeg føler det er en mening med alle uhellene vi har, alle hellene vi har og alle tilfeldigheter som rammer oss. Jeg tror ulykker er til for å la oss lære og lykker er til for å belønne oss og kanskje lære oss noe de også. Det er ikke godt å si, og det er vanskelig å svare når folk spørr hvordan man kan tro at det er en mening med at små barn blir myrdet osv, men det vil jeg helst slippe å ha en formening om. Noen mennesker må alltid spekulere og pønske ut spørsmål det ikke skal være mulig å svare på. Hvorfor gjør de dette? Man tar gleden ut av de små mysterier i livet. Jeg er en av dem som foretrekker og ikke vite absolutt alt. Om mennesker visste absolutt alt, ja da tror jeg det ville vært ganske kjedelig og utålelig å leve på denne jord. Alle ville være bedrevitende og overlegne. Det ville ikke vært noe særlig gøy. Jeg syns ærlig talt ting er vakrere når de er mystiske og man ikke vet hvorfor eller hvordan de fungerer. Men for å komme tilbake til alt dette med tilfeldigheter.. bare tenk på en hendelse i livet ditt og tenk på hvordan den ledet veien for en annen og så en annen og så en annen. Kanskje det var en person du tilfeldigvis møtte på gaten. Tenk om du hadde gått litt raskere eller tatt en snarvei eller omvei og du ikke hadde møtt den personen. Da kan det hende situasjonen du er i i dag hadde vært en helt annen. Det var ikke noe særlig godt eksempel men det var bare for å gi deg en idé om hva jeg mener. Det er ikke lett å konstantere om livet er tilfeldig eller utilfeldig. Det er også mange mennesker som strever etter å finne en mening med livet. Jeg tror at alle mennesker har forskjellige meninger i livene sine. Jeg tror ikke det kan være meningen at vi alle ble skapt av samme grunn. Vi kan alle bidra på forskjellige måter. Det er det som gjør oss individuelle og spesielle. Det er fint det. Det er fint å vite at du er spesiell på din egen måte. Jeg personlig ser det som en fornærmelse om noen presterer i å kalle meg normal. Hva er normalt egentlig? Er normalt det som er sosialt akseptert i samfunnet? Og hvordan definerer man hva som er sosialt akseptert og det som ikke er det? Det er mer enn nok å fylle ens hode med, men nå skal jeg gå til sengs. Jeg skal på skolen i morgen til en forandring så jeg må få en god natts søvn selv om å sove er det eneste jeg har gjort i det siste. Snakkes!

26. jan. 2012

levende zombie

Dens siste uken har jeg ikke blogget fordi jeg har vært opptatt med å løpe fra sengen til toalettet hvert tiende minutt. men er på bedringens vei nå selv om mat i magen er 0% for øyeblikket.

Dette bildet er fra lørdagen da denne grusomme gjerningen ble begått. Det var da jeg og Anne Sofie bestemte oss for å bake et brød som viste seg å være et ondsinnet brød. Jeg gikk en liten tur ved elven mens jeg ventet på at Anne Sofie skulle returnere fra Asda. Var koselig det altså. Alt for mange bikkjer som kastet seg rundt bena på meg og prøvde å tilbe meg men jeg er ikke gud for hunder så jeg løp.



 Små mennesker på tur en søndag.
Meg i naturen. vakkert. virkelig.
På søndagen hadde vi et surprise party for Clara som hadde bursdag i Desember. Vi kom tidlig for å hjelpe til. Vell de andre gjorde det mens jeg sovnet på sofaen. Jeg var allerede veldig syk så jeg hadde lov.
Stolte kokker.

Almaz var sjefskokken og kokkelerte som bare det. Jeg var ganske imponert. Var kinesisk til og med.
Hvis man kunne bli arrestert for å stjele kameraer og ta bilder av selv da hadde Anne Sofie hatt litt av et rulleblad.
Mirjam og Miriam. Ja jeg ser ut som noe.. merkverdig men jeg hadde akkurat våknet så..
Fikk pakke av skjønne Silje i dag. Ble veldig glad og danset rundt med risengrynsgrøt i hånd.
De små ting som gjør en stor forskjell! <3

Nå er jeg snart frisk. Medisinen har gjort meg veldig rar i mage og sinn men etter å ha kikket på the incredible hulk og top gear hele dagen så tror jeg at jeg er klar til å returnere til virkeligheten i morgen.
Snakkes i morgen sauer og kveg!

22. jan. 2012

ikke spis brød. mordere hele gjengen!

19. jan. 2012

en onsdag hjemme


I dag var jeg ikke på skolen av flere grunner og en av grunnene er mine stadige hodepiner. Jeg begynner å bli ganske lei av at de aldri har tenkt til å la meg være i fred, men ok. Ut på dagen ble jeg tungere og tungere til sins men så fikk jeg besøk av en danske som ville muntre meg opp litt og det satt jeg jo selvsagt pris på.
Vi laget en etterlengtet middag med bearnaise saus til. Herlighet det er så godt! Jeg forstår ikke at de ikke selger det i matbutikker her i landet. Engelskmenn må jo være helt fra vettet!
Her er da vårt måltid. Tror Hellstrøm ville vært ganske imponert altså. 
Storsjarmør jeg. 
Anne Sofie også tydeligvis. 
Også prøvde vi å lage bananasplit til dessert. Det var jo.. interessant på flere måter enn en.
La oss ikke si noe mer om det.

I morgen er det tilbake igjen på skolen hvor jeg må forklare en rekke småsutrete lærere hvorfor jeg ikke har gjort leksene de så pent ba meg om å gjøre. Men det handler jeg med en klype salt. Jeg er "foreign" så jeg har da mine rettigheter som alle andre utlendinger. Så det så!

Nå er klokken over 1 og jeg har akkurat gjort ferdig ESS leksene mine som jeg lo litt av på slutten fordi jeg er veldig sikker på at læreren min vil felle en tåre i skuffelse når hun leser det, men pyttsann. Jeg kan ikke tilfredstille alle. Det er vanskelig å være så awesome som jeg til en hver tid.
Så give me a break people!
Adios amigos 

17. jan. 2012

after the storm


And after the storm,
I run and run as the rains come
And I look up, I look up,
on my knees and out of luck,
I look up.

Night has always pushed up day
You must know life to see decay
But I won't rot, I won't rot
Not this mind and not this heart,
I won't rot.

And I took you by the hand
And we stood tall,
And remembered our own land,
What we lived for.

And there will come a time, you'll see, with no more tears.
And love will not break your heart, but dismiss your fears.
Get over your hill and see what you find there,
With grace in your heart and flowers in your hair.

And now I cling to what I knew
I saw exactly what was true
But oh no more.
That's why I hold,
That's why I hold with all I have.
That's why I hold.

I won't die alone and be left there.
Well I guess I'll just go home,
Oh God knows where.
Because death is just so full and man so small.
Well I'm scared of what's behind and what's before.

And there will come a time, you'll see, with no more tears.
And love will not break your heart, but dismiss your fears.
Get over your hill and see what you find there,
With grace in your heart and flowers in your hair.

16. jan. 2012

NÅR JEG SER DEG, TENKER PÅ DEG ELLER HØRE OM DEG.. DA SER JEG SÅNN UT INNI MEG!

Translation: When I see you, think about you or hear about you.. I look like this inside. 

Men på en annen side så tror jeg de aller fleste gjør det egentlig. De sier bare ingenting fordi du er så hårsår ;)
De vet du ikke tåler at andre har andre meninger, de vet du ikke tåler at folk ser deg sårbar. Det er ikke vanskelig å høre at du motsier deg selv støtt og at du også gjør ditt ytterste for å opprettholde et rykte du føler er nødvendig mens du samtidig sier at du ikke bryr deg om hva folk sier. Du sier også at du lever i en verden uten fordommer, men samtidig er du den mest dømmende personen jeg har møtt. Så stenger du folk ute når de blir kjent med den virkelige deg. Jeg syns synd på deg. Om du visste det ville du nok kalt meg en rekke stygge og fornærmende ting og påstått at jeg tar feil og er en tragisk person når sannheten er at du oppfører deg barnslig og umodent. Om du hadde lest dette hadde du nok ikke kjent deg selv igjen en gang fordi du har et vrengt bilde av deg selv. Men nå er det der ute i tilfelle du føler for å oversette.
Ha et fint liv! Håper du en dag vil kjenne deg selv igjen når du ser deg i speilet. 

15. jan. 2012

i det siste

Så ja, jeg vet at jeg ikke har blogget noe særlig i det siste men skolen er en pain in the ass men desverre er den ikke av det slag som kan oversees så jeg har rett og slett ikke giddet å blogge. Har skrevet noen dikt på den andre bloggen min men det er jo bare stakkerslige mennesker som besøker den så det er jo greit.
Jeg har blant annet tatt bilder med Anne Sofie til kunst prosjektet mitt i det siste. Prosjektet går ut på at jeg skal fange følelsen av å besøke York for første gang og ta bilder på forskjellige kjente steder i York.
zzZzzzZzzZzzzzZzzzzzzZZzzzZZzzzzZzz
Har også brukt endesløse timer på å skrive essayer som til stor forbauselse fikk forbløffende tilbakemeldelser fra læreren. Prøvde forgjeves å holde latteren tilbake da andre elever ble fortalt at de burde være like flinke som meg og at deres essayer var ikke gode nok til å tørke seg med en gang. Stort øyeblikk for en liten knoll. 
Har også sett mange mange gossip girl episoder i steden for å gjøre ting som ville bringe mer med seg.
Jeg har en teori om at Ed Westwick omsiders vil legge merke til meg og strekke hånden ut av skjermen for så å spørre om jeg vil gifte meg med han. Da skal jeg svare at jeg trenger å tenke litt på det fordi det kanskje kan komme bedre tilbud (ja særlig....)
Jeg har også ledd ganske mye av morsomme mennesker og interne spøker. Om disse menneskene visste hvor store spøker de faktisk er blitt i mitt og andres sinn ja da tror jeg de hadde blitt riktig skremt. Men slik der det nå bare. Har også tatt opp kampen på ekte mot pizza fjeses som har hatt den ære av å herske i mitt ansikt i noe som virker som en evighet. Jeg har fått nok nå så snart er det over og ut peperoni!

Har også gått på mange spontan konserter med Anne Sofie. Forrige helg var det et Rammstein tribute band med mer som stod på programmet. Morsommere har jeg ikke hatt det på lenge. Stod på første rad og hoiet og heiet og ikke minst head banget. Gleden finnes i de små ting i livet vet dere. 
Og ikke minst..
I kveld dro vi og så Likely Lads som vi også har sett før da de varmet opp for elskede Pete Doherty. God opplevelse det. Veldig god opplevelse til og med. Jeg vil oppfordre alle til å gå på en tilfeldig gig selv om man ikke kjenner til bandene som skal spille. Det kan bringe med seg mye latter og glede.

Nå skal jeg løpe ned og stjele litt sjokolade før jeg skal legge meg godt tilrette med min kommende ektemann Ed Westwick på skjermen.
Over og ut Berit og Knut.

4. jan. 2012

In my insane hunt for the perfect awesomeness that will match my personality

Denne uken som har vært fylt med for mange lekser har jeg funnet ut at internett shopping er en fin unnskyldning for å ikke gjøre lekser. Derfor har jeg funnet litt å dele med dere mennesker i banandrakter.

Jeg kjøpte denne ganske billig faktisk! Gleder meg vilt og jeg ser for meg at jeg kommer til å sitte å stryke meg selv hele tiden bare fordi jeg kan! ahhh.

Endelig! Siden september i forfjor har jeg hatt lilla doc martens i størrelse 37. Hvorfor jeg kjøpte dem i 37 .. ikke spørr. Jeg var desperat og som vanlig så er ikke min størrelse noen sted å finne, men nå mine damer og herrer! Nå har man bestilt seg Docs i 36!! De er til og med svarte. Jeg kjøpte de for penger jeg fikk til jul og jeg angrer ikke et sekund. Det kommer til å bli en ren fornøyelse å sprade rundt med dem og tråkke folk på tærne.

Så til slutt fikk jeg endelig tak i et polaroid kamera! Har lengtet etter denne lille rakkeren i flere år. Det er riktig nok brukt, men jeg stoler på Amazon. Amazon er nemlig internett gud number 2 etter ebay da selvsagt.

Dette var veldig interessant for alle og en hver kan jeg tenke meg. Nå skal jeg og min deilige hodepine fokusere litt mer på essayen min som ikke kommer til å skrive seg selv. Ser dere senere !
Jeg skal forresten fore dere med bilder fra Nyttårsaften snart. Må bare gidde.

3. jan. 2012

Beklager ingen oppdateringer med bilder i dag. En dansk bølle har stukket av med kamerabrikken.
Men dette er meg for øyeblikket:


Jeg hadde en presentasjon som kan skrives inn i verdens historiens verste fremføringer gjort av noen noen sinne. Ja jeg skrev nettopp noen to ganger, men det fungerer. Jeg lover. Jeg kunne se mennesker sovne og jeg tenkte at dette var jo jammen santen fabelaktig! Spesielt siden hjernen min slo seg av i det øyeblikket jeg åpnet gapet og jeg fikk ikke uten en eneste fornuftig setning! Ikke at det er noe nytt på  noen måte...

Ellers så kan jeg si at jeg må produsere en essay på 8 paragrafer til torsdag!!!!!!! og en fremføring til fredag!!!! og annet åndsvakt tull og tøys.
Så jeg har to ord til deg Huntington School:
383098_227511420657449_128224363919489_473497_1739810195_n_large
Over og ut