Jeg lever enda selv om det kanskje ikke virker slik i øyeblikket. Jeg har da klart å bli syk IGJEN og denne gangen med kraftige migrener, feber og kvalme. Er på bedringens vei men er fremdeles forferdelig slapp. Så er det jo også selvsagt innmari gøy at skolen ikke tror på deg og heller ikke mennesker rundt deg. Jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å fortelle sannheten hvilket jeg har gjort.  Så joda.. festlige greier.

Bildet ovenfor er forresten fra Miles Kane konserten jeg og Manu var på. Han hatet det. Jeg elsket det. Så det var jo veldig interessant. Da vi kom hjem var jeg begynt å bli veldig syk og dagen etter våknet jeg opp og klarte ikke å prate eller å åpne øynene mine. Feveren slo hardt inn og stakkars Manuel drev og løp frem og tilbake for å hente kalde kluter, glass med vann og fòr ut i regnværet for å kjøpe diverse medisiner som skulle hjelpe. Herlighet jeg er så utrolig takknemlig for alt han gjør for meg. Han er fantastisk på alle måter. Men nå tror jeg at jeg skal ta Anne Sofie sitt råd og få meg litt frisk luft. Må også til legen for å sjekke noen vonde klumper som har bosatt seg på halsen min. Så vi snakkes neste gang folkens!

Jeg ville bare gjøre det klart for alle sammen at jeg er nå medlem i gettoen og derfor driver jeg og øver meg på sånne ghetto signs sånn at jeg blir akseptert av mine nye medmennesker. cheers mate!
Nei. jeg har ikke det. Ro an kraftig ned.

Jeg har ikke blogget ordentlig på en stund og jeg gidder ikke ta innpå bilder fordi det nye designet på bloggen er helt bananisert. Så jeg tenkte jeg kunne lage ett lite oppsummerings innlegg.

Oppsummering av ukas viktigste saker
- Influensa spennende og en oppmuntring i hverdagen
 (egentlig ikke for jeg lå strak ut hos Manu og visste ikke forskjell på øst og vest)
- Gikk ikke på skolen før på fredagen (men var grisetrøtt da jeg kom hjem i halv 3 tiden.)
- Ble overbevist av Manu at det var en god idè å bli med han på konsert på fredag (og det var det også!)
- Pleide stakkars gubben som ble syk natt til lørdag (pleiing som egentlig bare gikk ut på å sove til 4)
- Spiste middag på Rizzo med noen av jentene. (som alltid fylt med humor og meget god mat)
- Spradet rundt i byen hele sødagen  for å finne kjole til kveldens event (fant lekkerbisk på topshop)
- Søndag kveld gikk man på date med sveitseren og spiste blant annet på argentinsk resturant (me gusta)
- Man så også norske "Headhunters" og sveitseren var meget imponert og syntes at norske kvinner var OK.
- Mandag som er i dag gikk jeg på skolen og kjøpte masse usunne ting til lunch.(man prøver å overleve)

Der har dere det folkens. Nå skal jeg ta meg enda en times uforskjent hvil og så skal jeg skrive essay.
shubedidada! 

Ligger i sengen så lang jeg er og prøver å samle krefter og motivasjon til å lese meg opp til prøven jeg har i morgen. Så langt har det ikke virket. Hele kroppen stritter i mot og det klør helt ned i bena bare tanken om å åpne boken på skikkelig vis prøver å lure seg innpå. Mest av alt vil jeg bare ta bussen tilbake til Gillygate og bli i armene hans i to dager til. Jeg kjenner seperasjonsangsten allerede. Jeg vet at det er 47 dager til han reiser men det er ikke nok. Jeg trenger mer. Jeg trenger en evighet med ham. Og så er det usikkerheten. Hva skjer så? Går det bra? Hvem vet? ahh. Kroppen er så slapp i dag. Den har ikke lyst til noen ting. Ligger å kikker håpefult på mobil telefonen og rister i den som om jeg tror at det kan ha lurt seg inn en melding selv om lyden er på og den ligger under 40 cm fra hodet mitt. Jeg vet  i morgen må jeg på skolen. Hode og sinn roper hvorfor. Blir dårligere med tanken. Vil bare kaste dynen over hode og bli usynelig. Bli visket ut fra alle papirer som tilsier at jeg må tilbake. La meg være! Jeg egner meg ikke til skolegang. Hater det. Vil bare leve og være lykkelig. Vil bare leve med ham akkurat nå. Kjenner på klumpen i halsen. Den vokser seg større og ter seg som om den prøver å kvele meg. Har et meget stort behov for å høre stemmen hans hver dag og å ha kontakt med han hver dag. Kommer opp med unnskyldninger hele tiden bare så jeg kan sende en melding til ham og få et livstegn tilbake. Hjerte mitt jobber over evne. Det hamrer og dunker og sliter seg helt ut. På gulvet står kofferten og ser på meg. "Pakke ut" sier den. "Ikke nå" svarer jeg da. "Når da? Du sier jo det hele tiden.." er argumentet den kommer med. "jeg orker ikke" sutrer jeg. Kofferten sukker og rister oppgitt på håndtaket. Om kofferter da kan gjøre slikt. Jeg tror nok de kan. Så jeg snur meg vekk fra den på mitt røde laken og lar fortvilelsen ta bolig i min kropp mens jeg lurer på hvorfor jeg føler det slik. Hvem vet. Hvem vet?

Er for tiden i Bergen. Jeg har ikke skrevet på bloggen at jeg skulle hjem fordi jeg ville overraske Helene. Det tror jeg at jeg kan si trygt at jeg gjorde også. Jeg landet på Flesland 23:15 på mandag hvor storebror og far stod klar for å ta i mot meg. Var utrolig godt å se dem igjen. Dagen før var det jeg selv som sto og skulle ta i mot. Jeg sto med skjelvende ben og bankende hjerte på York station og ventet på at en sveitser med stor ryggsekk skulle dukke opp mellom togets skyvedører. Da toget endelig kom så jeg en skjeggete skikkelse som vinket i min rettning og jeg løp og kastet meg på ham. Herlighet. Så godt som det var å se han.. Kan ikke beskrive det. Hadde en og en halv dag med han hvor vi bare nøt og endelig være sammen igjen. Noen ganger er det ikke nødvendig å oppdatere hverandre på alt som har skjedd som den andre har gått glipp av, men det er viktigere og bare berøre og føle på den gode stemningen som fyller luften når dere kommer sammen igjen. Han sovnet i armene mine flere ganger og selv om jeg hadde prøvd å holde han våken fordi jeg ville ha mest mulig tid med han før jeg reiste så gjorde det meg ikke noe. Ikke på noen måte. De øyeblikkene er øyeblikk som jeg vil huske på fordi de er så fredfulle og gode uavhengig av hvor enkle de er. Mandag fulgte han meg altså til togstasjonen og etter å ha advart meg mot troll og andre norske farer tok vi farvell og jeg satte meg på toget til Manchester. Deretter fly til Bergen.

Dagene frem til skrivende stund har jeg egentlig bare brukt på å slappe av på sofaen og på å møte venner jeg ikke har sett på lenge. Godt å se dem alle igjen men jeg må innrømme at å høre alle si: ja nå kommer du jo snart hjem for godt.. det gjør vondt. Jeg er ikke klar til å ta farvell med York. Jeg er veldig knyttet til York nå og ser på det som byen min på mange måter nå. Det er tross alt der jeg er å finne for øyeblikket. I morgen (torsdag) skal jeg og pappa ut i byn og ordne sko til bryllupet på lørdag og kanskje også film til det nydelige, gamle kameraet mitt. Jeg har også tenkt å se etter en gave til Manu. Tror han kommer til å bli stor fornøyd med den altså. Eller kanskje ikke. Etterpå drar pappa og jeg får besøk av Malene som skal overnatte. Og dagen etter blir det da tur til Sogn hvor brudeparet står parat og tar oss i mot. Er så utrolig glad på deres vegne! Men nå er det visst kveld. God natt godt folk!

På mandag var vi på museum tur rundt i York.
Hvorfor er jeg ikke helt sikker på men vi tenkte det var på tide å finne ut hva York's museumer hadde å by på. Castle museum var faktisk utrolig interessant. De hadde gjennskapt England's gamle gater inne i museumet og det var nesten som å vandre i gatene. De hadde også som du ser på bildet over gjennskapt det glade 60 tall. Veldig interessant og se hva de hadde fått til.

Beatles prydet store deler av utstillingen på 60 talls siden. Klagde ikke.

Anne Sofie ja. Very nice. Very nice.

Dagen etter tok vi turen til Scarborough i regnværet fordi vi er så indie.
Det var en helt nydelig by og jeg ble helt målløs der jeg sto og så ut over de fine klippene og stendene som preger havnebyen.

Anne Sofie i turist modus.

Scarborough var en utrolig fin tur selv om jeg klagde over regn og vondt i foten mye av tiden. 

Etterpå gikk vi hjem til meg og så the Notebook. Ja, jeg gråt. Jeg gjør alltid det. pfff.. 

Ellers har jeg skypet med dette dyret nesten hele dagen. Han befinner seg fremdeles i Sveits men jeg ser han igjen på søndag. Om jeg gleder meg? Ikke i det hele tatt... (!!!!!!!)

Nå får jeg vell gjøre noe snart. Har sotte inne hele dagen og skypert og lignende.
Får kanskje dra meg selv ut for å gå på kino. hmm. får se.
Snakkes !

en liten oppsummering av januar, februar, mars.

- masse shopping paa ebay
- trasking rundt i tunge vinterklaer
- snoen meldte sin ankomst
- mange gode konserter
- feiring av bursdager
- gubben og jeg fant sammen
- the black keys tok pusten fra meg
- noah and the whale konsert
- mange gode (men kanskje litt for usunde maaltid)
- tralling i parken med gitar
- uventet varmt vaer
- museum
- dreadlocks
- gubben dro fra meg i 3 uker (er fremdeles borte forresten)
- gikk til innkjoep av runde solbriller som er kulere enn andre folk flest
- ipoden min ble matet med nye, friske toner
- Lana Del Rey tok meg med storm og det samme gjorde Fleet Foxes og Firewater
- tunfisk er fortsatt i mitt hjerte
- oppdaget hvor mye jeg faktisk elsker kinder bueno - oppdaget den engelske sjokoladen Galaxy som er noe for seg selv
- uheldige meg fikk infeksjon etter aa ha tatt piercing
- uheldige meg forstuet foten
- uheldige meg ble drete paa av en fugl

Sees.

et lite bildedryss fordi jeg stjal bilder av anne sofie da hun sov!!!!!

Skal skrive på dem senere men nå må jeg hoppe i dusjen og komme meg av sted
sees.