Hvor det er en ende er det som oftest en ny begynnelse

Sitter paa skolen jeg naa og skriver. Nest siste dagen min her. Kan ikke vente til jeg i morgen klokken halv fire endelig kan se lyset og rope: FREEEDOM! litt saann som Mel Gibson i Braveheart. Ahh. Ja.
Men saa tenker jeg ogsaa paa hvordan morgendagen kommer til aa forandre alt. I morgen paa denne tiden er det offisielt. Jeg er i et avstandsforhold helt plutselig. Vi bor mange tusen kilometer fra hverandre og ser hverandre kanskje hver 3 maaned. Jeg skal ikke lyve. Det er tungt aa tenke paa, men paa en annen side saa tror jeg at naar det kommer et stykke saa er kjaerligheten viktig aa ta vare paa selv om det kanskje gjoer vondt. Jeg vil noedig vaere klissete mine kjaere lesere men jeg maa si at jeg elsker han saa hoeyt at jeg ikke helt klarer aa forstaa hvordan kroppen min faar det til. Han spoer meg stadig vekk "Hvorfor smiler du?" og jeg har ikke noe svar paa det. Det er bare noe ved han som faar meg til aa smile uten aa kunne kontrollere det. Men det er jo godt, er det ikke det?

I morgen vil jeg ogsaa plutselig ha venner i forskjellige land. Utrolig gode venner er de ogsaa. De vil vaere fordelt paa Finland, Danmark,Tyskland og England og jeg kan ikke lenger sende dem en melding for aa spoerre om de vil ut i solen og leke. Ting blir bare litt mer komplisert naar det er snakk om avstand men jeg vet jo at vi alle sammen vil se hverandre igjen om ikke saa alt for lenge. Kan nesten ikke tro noe annet. Dessuten skal jeg jo til baade Sveits og Danmark i sommer for aa snylte paa mine herlige venner. Jeg er ikke i tvil om at denne sommeren kommer til aa bli utrolig bra. Festivaler, ukjent mat, sene sommerkvelder, grilling og alle de andre merkverdige tingene som hoerer sommeren til. Naa er det 5 minutter til jeg maa gaa til timen min etterfulgt av en time foer jeg kan ta bussen til Manuel for saa aa suse ned til parken for aa moete gjengen med dustete utvekslingsstudenter. haha! Det blir som de ville sakt i bibelen "det siste maaltid" sammen. Jeg ser for meg mye graating. Ikke fra meg mest sansynligvis for jeg klarer ikke helt aa ta det inn kjenner jeg. Jeg blir nok litt nummen men jeg klarer ikke helt aa forstaa at disse 9 maanedene plutselig skal ta slutt. Det gir ikke mening i mitt hode. Men det er slik det maa bli. Saa er det hjem til Norge en liten stund for aa lade opp til aa se noen av dem igjen. Gleder meg mye!

Naa tror jeg at jeg maa pakke sammen og komme meg til min siste spansk time. Noen sinne! (haaper jeg)

Snakkes
(og neste gang lover jeg at det blir med bilder)

mr. bluesky is living here these days

bbq hver dag, solstråler, hetebølger, fine mennesker, lukten av solkrem på varm hud, sprade hånd i hånd gjennom York's gater, iskrem, barfot i gress, fuglekvitter og reggae musikk. Live dere. Det er godt akkurat nå.

sumartidar

De siste dagene har jeg tilbragt med de beste menneskene i England. Vi har stekt oss i det herlige (men kanskje litt for varme) sommerværet i parken med god mat og drikke, gitar og godt humør. Manu var i dårlig humør så jeg dro han med og det viste seg at han hygget seg ganske kraftig til slutt. Det er bare slik som skjer når folk er i mitt nærvær.... du vet...

Etter en stund fikk jeg en genial idé om at jeg, Anne Sofie og Manu burde ha en bbq på taket til Manu. Det gjorde vi og det ble en stor suksess. Folk som kjente lukten strømte til fra fjernt og nært og prøvde å tigge seg til en burger. De fikk ingenting. hehehe. Gribber..

I dag var jeg ferdig på skolen klokken 11 så da dro jeg til parken med Aino og Clara hvor vi også møtte Anne Sofie og diverse andre mennesker. Vi spiste og koste oss i mange timer før jeg dro til Manu fordi vi hadde planlagt å bowle. Det ble ikke noe av fordi jeg ikke husker hvor bowlinghallen ligger og fordi det rett og slett er for fint vær til å være inne å mygle i en hall som lukter gammel gymsokk. Så vi ente opp med å sitte ute og nyte været i et par timer. Det var utrolig koselig.

Nå ligger jeg i sengen og føler meg som en kokt tomat. Jeg ser nok ut som en også. Spesielt siden jeg har fått tusenvis av små fregner i mitt ansikt. Et par uker nå så har jeg nok til å forme en ganske heftig mustasj. Men senere folkens. Skole i morgen (og white denim konsert!!!)

Ses.

Eg vil te Bergen, vil te Bergen med det samme

Jeg har nå bodd i York i 261 dager. Det er nesten 9 måneder det. Det er 3/4 av et år vil jeg tro.
York er fin. Om York var et kunstverk ville det vært ett av de maleriene folk ville betalt store summer for å kunne stolt henge over peisen. Ja, York er fin. Men York er ikke Bergen, og nå som det er under en måned igjen så lengter jeg noe så fryktelig. Jeg lengter etter de små smauene og de sjanglete bakkene. Etter brostein, trehus i alle slags farger og gater med underlige navn. Jeg lengter etter fjell, etter natur. Jeg lengter til og med etter det grove målet til Bergens innbyggere. Skarre r'ene. Å som jeg savner skarre r. Å ha en kjæreste fra Sveits betyr at en hører sterke r-er dag ut og dag inn, men bergenser r er ulik alle andre r-er. Jeg savner lyden av måkene som irriterer meg grenseløst varme sommernetter når jeg ikke får sove, og jeg savner å gå barfot ut på terrassen og høre ingenting annet enn den hule brusende lyden byen lager når gatene ligger helt tomme.
Jeg kan fortsette i evigheter, men det skal jeg ikke for Bergen er ikke den vakreste byen i verden. Den er mange ting en kan hakke på når det kommer til Bergens utseendet, men for meg er byen noe spesielt. Den er hjemmet mitt. Det er det som gjør den så vakker i mine øyne. Det gjør den helt unik. Det gjør den min. Det gjør at eg vil hem. Hem te Bergen!

Hurra for Norge!

17. mai started med at jeg var meget nedtrykt fordi jeg mindre enn noe annet ønsket å tilbringe dagen i England og å gå på skole. Jeg kom omsiders hjem fra skolen og møtte Anne Sofie. Jeg fortalte henne om hvor viktig 17. mai var for meg og at det derfor var utrolig vanskelig for meg å være her spesielt siden jeg allerede begynner å bli alvorlig klar for å reise hjem nå. Så vi bestemte oss for å gjøre noe med den triste sinnstemningen og vi tok å malte oss i rødt, hvitt og blått og dro så til Sainsburys for å kjøpe brownies.

Senere dro vi på Fulford Arms hvor det var norsk fest og norske flagg hvor enn du snudde deg. Folk klemte og ønsket til lykke med dagen og alle var i strålende humør. Etterpå gikk turen inn til byen igjen hvor vi hørte på fin akustisk musikk før jeg møtte Manuel som svingte meg rundt og gratulerte meg med dagen.
Har aldri vært så interessant før jeg. Folk kom bort og ville vite hvorfor jeg var malt i norske farger og da jeg forklarte dem at det var nasjonal dagen ble de like glade som jeg og sa "Happy Norway Day!" Ja. det var en fin dag selv om det manglet på marsipan kake, pølser og rømmegrøt. Men snart skal jeg hjem! Hurra!Hurra!Hurra!

Visitors from far away

Paa torsdag fikk jeg besoek av to norske bananer og da var det jo min jobb aa guide de rundt og aa ta vare paa de saa de ikke ble bortfoert av yorkshire menn og lignende. Saa fredag morgen dro jeg Manuel opp og vi trasket av sted for aa vise disse to nordmennene hva York hadde aa by paa. Tok dem foerst paa The York Castle Museum. Alltid en hit.

 Manuel fant ut hvor han egentlig hoerer hjemme og bestemte seg for aa bli igjen. 

Senere paa kvelden maatte Manu jobbe saa da tok jeg Anne Sofie med meg og saa dro vi paa argentinsk resturant med far og bror og spiste god god mat. Veldig festlig! Etterpaa ble det live musikk og vi besoekte ogsaa Manuel paa jobb. Noe morsomere har jeg ikke opplevd paa lenge.

 Utrolig fint bilde av kjekkas paa tur. 

Vi bestemte oss for aa gaa opp i kirketaarnet. 267 trappetrinn.
Vi leker ikke liksom...

Bilde fra museumet. Er ikke helt sikker paa hva som skjer paa dette bildet for aa vaere aerlig.

De bestemte seg for aa ta seg en lur i museumets celler.

Og her er da det peneste paret i verden. Spesielt siden jeg er sminkeloes med krusehaar og han ser ut som en skogsmus. mjau.

Vi tok pappa og broder Oivind med paa andre spennende eventyr ogsaa men kameraet streiket saa det har jeg desverre ikke noen bilder paa og uten bilder saa kan dere jo tro at jeg lyver saa... jeg avslutter naa..
Jeg vil legge meg.
God natt!

jada jada ikke mas saa faelt da

 I dag tidlig hastet jeg i vei til skolen men saa ble jeg saa fryktelig daarlig som du kan se paa mitt forferdelige uttrykk paa bildet over saa jeg lagde meg groet og satte meg i sofaen i stedenfor aa gaa paa skolen. Men saa....

plutselig forsvant hele hodet mitt og jeg satt forbauset igjen og lurte paa hvor det hadde blitt av.

Et oeyeblikk var jeg helt sikker paa at katten hadde stukket av med det for selv om jeg ikke kunne se noe pga mitt plutselige hodetap saa syns jeg at jeg hoerte noe slafsing borte i sofakroken.

Plutselig kom hodet til syne igjen og jeg var meget lettet. Naa i etterkant lurer jeg paa om det kanskje hadde vaert best og bare levd uten. Det ser jo ikke saa veldig lovende ut at det gjoer noe saa...
Jeg beklager min grusome blogging i det siste men jeg tar ikke et eneste bilde for tiden og jeg er jo aldri hjemme og er jeg hjemme saa ligger jeg strak ut og sover som en stein. I det siste har jeg da sittet barnevakt for en 26 aarig sveitser (med en pinch dansk i sitt blod), vaert paa meget gode konserter, chillet for lite med min danske poelsevenn!, chillet for mye med sveitserosten, vaert konstant syk, faatt gjennomgaa av ekle laerere og vaert konstant troett og sliten.

Naa skal jeg dra meg ut for aa hente noe paa posten. Jeg maa jo dra rundt halve York for aa faa fatt i den. Det faar da vaere grenser. Jeg blir helt kvalm naar folk er saa ekle. Uansett... jeg stikker. adios amigos