reality kicks in

I dag returnerte Anne Sofie til sitt egentlige vertshus. Hun kom over om morningen og vi preiket og gjorde litt lekser. Vi fant ut at vi virkelig ikke ville gjøre lekser hele dagen å vi spradet av sted til Sainsbury's og kjøpte cupcake mix. De ble ikke helt som på boxen. hehe. Senere på kvelden fikk jeg fish and chips til middag. oj oj. Italienerne drar i morgen. Det er fakta. Etter middag gikk Anne Sofie, jeg og Alexander ut en tur. Det var koselig da. 

Ellers har det vært en dag av den grå sorten. Jeg har vært engstelig, i dårlig humør og hatt vondt inni meg i hele dag. Det er rart hvordan dager og handlinger kan forandre en så mye på så kort tid. 

Forlater dere med denne sangen. Passer utmerket i grunn. Mye sant i en god M&S sang. God natt.

skamfering og sommervær

Skamfering på gang. twelve o'clock. Anne Sofie var så redd, men jeg følte ingenting. Hun spurte hele tiden: Does it hurt? Does it hurt really bad? og jeg bare: ehm. I don't feel anything. I feel a bit warm. og hun bare: You're feeling less. 

Møtte forresten på denne mannen i en busk på vei til salongen. Herlighet så redd jeg ble! Også rett utenfor en kirke! Hva er det de prøver å si?

Etter skamferingen min dro vi inn til byen hvor vi møtte Luke og Yannick. Vi dro og kjøpte diverse bakst og milkshakes og slo oss ned i parken som alle andre på denne utrolige sommerlige høstdagen. Jeg nøt en deilig gullerotkake muffins. nam! 

To stykk mennesker i solen

Luke og Yannick liker egentlig ikke å bli tatt bilde av så snikfotografering? Ja!

Dette er da en skjelden parasitt m bare er å finne i Danmark. Det den gjør er å konstant sjele vannet ditt fordi den hevder at den er uttørstet. 

Vi dro på York markedet. Så litt rundt, men så ble Yannick grinete så vi gikk igjen. heheh. Tyskere.

Hn bare rullet litt rundt på gresset. Det er visst ganske vanlig i Danmark. 

Ikke se på min nydelige hud. Se, der er tre hull. Ja, jeg vt det bare er to øredobber. Er da ikke dum heller.

Det var en veldig fin dag i York i dag. Dagen var varm som på en sommerdag i juli og folk boltret seg i parker og på benker. Vi tuslet litt rundt og jeg fikk kjøpt de siste skoletingene som måtte kjøpes. Nå mangler jeg bare sko til turen på torsdag så er alt i boks og jeg kan slutte å bruke så mye penger.
På kvelden kom Anne Sofie over igjen og vi så på film med italienerne som forresten forsvinner på mandag. Da får jeg badet litt mer for meg selv. Griske unger trenger tid på badet.

Ellers så har jeg vært her i litt over en uke, men jeg føler jeg har vært her i en hel måned. Tid er et merkelig fenomen. Noen ganger går den så fort at du knapt får sukk for deg, mens andre ganger så er det som om den står bom stille. Nå er iallefall tiden inne for å si god natt. God natt store og små, søte og sure og med sukker på.

Movie night

I dag bestemte Anne Sofie og jeg oss for å gå på kino. Vi hadde lite kunnskap om hvor man kunne finne et bygg å faktisk se film i men vi inviterte nå med oss Alexander ut uansett. Da vi ventet på han fant vi denne skumle mannen over på en plakat og vi tenkte : Let's take a picture!

Jeg forteller noe intenst og totalt relevant som vanlig. Vi satt forresten i en søt liten park nær kirken i York mens vi ventet på at tiden skulle fly. 

Anne Sofie og Alexander. Vi fikk ikke sitte der lenge da for i York stenger alt super tidlig. Jeg tror det har en sammenheng med at folk legger seg veldig tidlig her. Vertsfamilien min ligger seg i 10 tiden. Jeg er en rebell så jeg ligger meg ikke før 11!

Vi så forresten Jane Eyre, men jeg måtte gå halveis i filmen for å løpe til bussen så det var jo litt synd. Flaks for meg at jeg hadde sett den før. Det morsomme var at de viste bare 3 filmer på den kinoen og en av dem var Troll Jegerne eller "Troll hunters" som den het. Alltid like rart å se at Norge smyger seg innpå andre land. Pratet med Ragnhild på telefonen i dag. Koselig! Forresten så syns jeg det er super koselig når folk ringer meg, men jeg har ikke lenger det gamle, norske telefon nummeret mitt.
Det nye nummeret er: +4407741102224 . Skriv det ned, husk det, elsk det. God natt !

fish & ships

Anne Sofie som dere ser her i gul tights skal i dette øyeblikk bildet er tatt prøve fish and ships for første gang! Det var faktisk ikke dumt! Ganske godt faktisk, men jeg tror ikke jeg vil kjøpe det hver dag for å si det sånn. Fett og mer fett. 

Etter skolen chillet vi under et tre med kinder bueno, vingummi og marihøner over alt. 

Fant forresten ut at rett der jeg bor finnes det en nydelig liten skog hvor mennesker kan vandre og føle seg i ett med naturen. Me gusta! 

Her sitter Ole Brumm. En liten bjørn i skogen...

Se på meg da! Jeg er et naturtalent!

Jeg vil bare si at: Det finnes andre mennesker i England enn Anne Sofie altså. Så har vi klarert det. Det har seg bare sånn at jeg trives veldig godt i denne danske pigens selsakp. Jeg har ikke tatt bilder av noen av de andre studentene. Mange av studentene er skikkelig hyggelige og får deg til å føle deg litt mindre som en innvandrer og litt mer som en vanlig student. Har forresten hørt rykter om at jeg kommer til å bli spydd ned av lekser de neste ukene. Gleder meg!

Dette er et bilde av en vei. Denne veien er i England. Man kjører på feil side i England. Visste du det?

Her er jeg og Anne Sofie. Vi venter på bussen. Dere kan se på de fordreide fjesene at vi er veldig glad i å ta buss. 

Anne Sofie og jeg dro inn til byen på jakt etter vår nyfunnet kjærlighet: fudge! Og fant vi fudge? Ja! Vi fant til og med en mann som lagde varm fudge! Og vet dere hva? Vi fikk smake! Heaven on earth!

Plutselig fikk Anne Sofie en trang til å ringe hjem, og den eneste måten man kan være kul på når man ringer hjem er med hamburger telefon.

Fin butikk med masse gøy og litt merkelig. 

 Etter å ha gjort York til et utrygt sted for gamle og unge, dro vi og spiste på et fancy sted med pita og så mye yoghurt is du kunne stappe i deg. Det var super koselig, og vi drar nok dit flere ganger.

Pita med kyllingbryst.

Var en veldig fin dag med Anne Sofie i dag. Vi ble kjent med nye deler av York vi ikke hadde sett og bare vandret rundt. Maten var kjempe god også. Det er forresten bikkjekaldt på rommet mitt. Jeg får ikke sove om nettene. Hjelper ikke med stearinlys og tepper. Har prøvd å ligge med strikkesokker og ullgenser også. Men men! Jeg kan meddele at jeg de neste 3 månedene skal studere kinesisk. haha! Lykke til Miriam! Jeg kan også hilse og si at lærerne er vanskelige og syns det er ukult at jeg skal få slippe å gjøre noe helt unødvendig, men men. Nå skal jeg gå på skulen. (Sovnet i går så måtte skrive dette innlegget om morningen)

Og Gratulerer med dagen til bestevenn Malene som er 17 år i dag! 17 ganger hurra for henne!

Skoletøys

Dette er Mr.Kindle. Vi er gode venner vi. Jeg beklager at jeg ikke har så god tid til deg. Nå for tiden må jeg henge med fienden min; Señor Español. No me gusta. Jeg blir helt gal av det tullet med skolen. Jeg får faktisk ikke lov til å droppe ha det unødvendige våset bare fordi Mr.Price syns at selv om han ikke kjenner meg så virker jeg som en intelligent, fornuftig person som kan klare det. Han sier tydeligvis ikke det til alle... eller kanskje det er nettopp det han gjør. Dust. Jeg vil ikke. Skal jeg bli straffet for å være perfekt også nå? (Dette er virkelig blitt en useriøs blogg)

Ellers har jeg ikke gjort noe særlig i dag. Jeg kom forresten hjem og fant døren låst uten mennesker  å se. Da ble jeg helt angrepet av panikk for jeg hadde sakt til Anne Sofie at jeg trodde jeg hadde glemt nøkkelen og håpet at det var folk hjemme. Men etter litt febrilsk leting rundt i min nye, tøffe ryggsekk fant jeg den! Jeg låste meg inn og brukte alene tiden min til å prate høyt på norsk og se ut vinduet. Ja!

Jeg kan forresten også meddele at jeg har planer om å foreslå for David Cameron å innføre påbud om deo på alle skoler i England. Herlighet! Men seng nå! God natt.

Skole og busser som gir deg buksevann

Første skoledag er overstått. Vet ikke helt hva jeg skal si. Hadde 2 timer engelsk litteratur og det var det. Man har så mye fritimer at man burde heller bare kalle det friminutt. Engelsk litteratur virker ganske fantastisk, men læreren min mobber meg for å like Jane Austen. Frekt altså. Miss Walker er veldig hyggelig da. Hun er den andre læreren. Hun tror jeg har gjort leksene mine til i morgen. (jada mamma og pappa, jeg har gjort leksene. he-he)

SKOLESEKK!  Måtte på manneavdelingen på River Island for å finne skolesekk. Men nå har jeg!

I morgen må jeg tidlig på skolen for å prate om noen aktiviteter som skremte livskiten ut av meg. IBD som jeg har valgt er tydeligvis så vanskelig at jeg får lyst til å bare dra hjem. Ja! Så hvis jeg ikke får ordnet det jeg gjerne vil ha meg frabett så gidder jeg ikke altså! For jeg er tennåring med hormoner og sånn. Hæ? hm.
I ste var jeg forresten hos Anne Sofie etter vi hadde vært i byen og herlighet! Jeg skulle ta bussen hjem fra langt ute i vilmarken (trodde nesten Lars Monsen skulle komme tuslende forbi) alene! I mørket! Jeg gikk av et sted uten å være sikker på at det var rett så jeg bare løp i en random retning og ba Gud om nåde. Men jeg fant fram, jeg kom hjem og jeg tok meg en dusj. Buksen min fikk iallefall dusjet seg godt.
Men nå babler jeg. Må legge meg nå. Skole i morgen vet du. 

Last day of freedom

Først var jeg med denne jenten her. Hun var missunnelig fordi jeg hadde speil og ikke hun. HehahoAnne Sofie måtte gå hjem fordi hun skulle bytte hjem i 5 dager så jeg dro etterpå på "tearoom" med blandt annet disse to søte skandinaviske kvinnene. Vi følte oss superbritiske der vi satt og sippet te blandt blonde duker og gamle mennesker. 

Jeg og Aino altså. Vi klarte forresten å forveksle te hver gang vi skulle ta i mer. Bare sånn at dere vet!

Mango and cinnamon tea. yummy!  Jeg skal tilbake. Bare sier det. Pengene flyr av sted. Kjøpte skolesko og så fikk jeg det for meg at jeg trengte et luktelys og en lighter så det ble også med hjem. Og herlighet jeg bruker så mye penger på buss at jeg skal definitivt kjøpe meg et busskort.
Da jeg kom hjem etter å ha vært med de skandinaviske kvinner spurte disse italienske menneskene om jeg ville være med ut igjen og jeg bare jasså ja? Men de så så stakkarslige ut så jeg bare ok da. Men da vi kom ut så bare "We are in your hands" og jeg bare: ikke ta på meg. Men tydeligvis er ikke alle italienere slasker for disse var jo ganske greie (selv om de hører på techno og går på disco. herre hjelp dem)

I morgen skal jeg på skolen. Goodbye freedom. Men jeg gleder meg jo faktisk. 

Saturday hey hey

I dag dro jeg, Sigrid og Anne Sofie til byen igjen. Vi brukte skolestart som en unnskyldning for hensynsløs shopping. Her kommer noen bilder fra dagen.

Dette er altså York Cathedral. Det er en kirke hvis noen av dere ugudelige mennesker lurte :-)Dette er Anne Sofie. Du kan ikke se henne fordi hun er bak et kamera, men det er henne. Jeg lyver ikke!York har mange søte små smug med diverse å hvile øynene sine på. Dette er Sigrid. Hun har litt mer fancy kamera enn meg. Bak henne kan du se litt av fjeset til Anne Sofie. Lekkert! Forrige gang jeg var i York ble jeg grepet av en jentete "aw-ing". Det er nemlig en butikk som bare selger leker og juleting. Dette er da inni butikken. Jeg vet alle dere jenter sitter å "aw-er" dere. Kanskje noen tvilsomme gutter også for den saks skyld.Jeg stjal ett bilde av Sigrid fordi jeg ville formidle at jeg lever. (selv om det kan diskuteres på bildet)Jeg kjøpte masse kjedelige skoleting i dag som ringperm, penner, blanko, kalkulator (som om jeg kommer til å bruke den) og vet du hva mamma? Jeg kjøpte det på Poundland! Så jeg unnet meg en tur innom topshop og new look. Jeg er jente sant. Her er ting jeg har kjøpt som trengs i en overfladisk tennårings hverdag. Hårprodukter, håndkrem, en rosa hestelignende børsteting osv. Og se mamma og pappa! Jeg har kjøpt omgega-3 tabeletter! Flink pike! Flink pike indeed!

Ellers kan jeg meddele at det er mørkt ute. Jeg har begynt å bruke Kindle og digger den mega masse. Da jeg kom hjem i dag var det forresten inntrengere i huset. Jeg trodde iallefall det. De så ikke ut til å høre til der. De gjorde ikke det heller! De var fra Italia! Og vet du hva? De skal visst bo her i 10 dager. Det visste jeg jo... (nei) . Jaja.
Jeg gleder meg til å gå på skolen på mandag (virkelig? ja. ring legevakten) og jeg klarte å finne veien til skolen helt alene i dag! Google map er helten min! Amen.

Jeg beklager at jeg skriver så tåpelige innlegg folkens, men jeg er i et humør hvor jeg trenger å være... vell meg. Syns forresten jeg er flink til å oppdatere og jeg kan godt få kommentarer. Snakkes da!

Første dagen

Utsikt fra rommet mitt

Våknet i 5 tiden. Sovnet. Sov til 9.
I dag var det omvisning på skolen men den var ikke før klokken 2 så jeg bestemte meg for å sprade rundt i området for å bli litt bedre kjent. Tok meg selv i å nynne på harry potter theme sangen da jeg gikk ned over gatene. Klarte faktisk å komme meg til Sailsbury alene! Stolt frøken freken! Først var jeg litt på vilspor, men så spottet jeg gamle mennesker som kom nedover veien med oransje poser og tenkte "de har handlet de!" så jeg gikk i retningen de kom i fra og akkurat i det jeg begynte å lure på hva i all verde jeg drev med så jeg masse gamle mennesker med enda flere poser! Så fant jeg frem! Så gikk jeg inn! og bare: DENNE ENE BUTIKKEN ER STØRRE ENN ÅSANE SENTER! Så prøvde jeg å finne dusjsaker og rev ned halve hyllen så damen så på meg og plukket opp mens jeg ilte av gårdet med hode bøyd i skam.

Men da jeg gikk ut av butikken så jeg Debenham. Javell, tenkte jeg. La oss se. Jeg runder hjørnet og hva kommer til synet? Starbucks, Pizzahut, H&M, Next, New Look, Boots, Miss Selfridge, Top Shop, Dorothy Perkins osv osv! Og.. rett i nabolaget mitt!

Så ble klokken to og jeg nermet meg med sjelvende ben Huntington School. Jeg signet in, satt meg ned og ventet. Gidder ikke å beskrive mer av det, men kort og greit så gikk det kjempe fint! Ble kjent med utvekslingsstudenter fra Tyskland, Norge, Danmark, Finland og Nederland ^^ Alle er kjempe koselige og det var forbløffende lett å prate med dem. Etter omvisning på den tragisk store skolen. hehe. jeg kommer til å gå meg vill ettersom jeg har fag i alle de forskjellige byggene. Men men. trim! det får jeg.

Etter skolen dro vi på et lite eventyr inne i byen. Ble bedre kjent og så videre.
Men så skulle vi hjem og jeg og Anne Sofie (danske hun) klarte å gå oss vill, så Wayne måtte hente meg. Det var jo ikke pinlig! Første dagen og helt hjelpeløs. Men jeg er hjemme nå, har hatt meg en dusj og sitter nå med en kopp eple te i hånden. Ha en flott natt da folks. 

flyreise og mas

I dette øyeblikk sitter jeg på flyplassen i Skottland og venter på mitt neste fly som går om en og en halv time videre til Leeds hvor vertsfamilien min vil hente meg. Jeg skal hilse og si at flyturen hit var noe av det snåleste jeg har vært med på. Først reagerte jeg på at vi på Flesland måtte ta buss til flyet. Flesland! Men da jeg så flyet trodde jeg at jeg skulle dø på stedet. Et lekefly! Så ikke verre ut. To seter på den ene siden og ett på den andre. Vi satt som sild i tønne mens vi humpet og ristet i vei. Propellen var så høylytt at man ikke kunne høre seg selv tenke og vi fikk utdelt sukkertøy å suge på for ikke å få dotter i ørene. Vittig! Men til tross for alt dette så likte jeg turen kjempe godt. Noe nytt og morsomt. Jeg trengte en liten oppmuntring. Det var så visst en liten oppmuntring. Haha. Det er fremdeles en og en halv time til flyet mitt går. What to do? What to do? Tenker å kanskje se en film? En mann med en tvilsom mustasj sitter og kikker på meg. Ser ut som om han kommer rett fra sjøden. Grrrr. Håper neste flyet også blir like lite. Da får jeg latterkrampe og får vell ikke lov til å bli med på flyet fordi de frykter jeg er sinssyk. Det er jo ikke så langt fra sannheten.

jeg skrev dette i Aberdeen altså da jeg hadde litt lite å ta meg til. Men jeg kan forresten fortelle dere at den neste flyturen var like bråkete! Vi fikk ikke godterier så jeg hadde dotter i ørene hele veien og det støyet slik at menneskene rundt meg sine stemmer hørtse ut som Doctor Who karakterer. o.O
Men alt i alt var det greit altså!
Jeg er fremme hos familien nå. Jeg forstår veldig lite av dialekten og klarer å misstolke alt de sier men det skal nok gå greit. Fikk Kindle da jeg kom! Takk brødre! Den er nice!

God natt!

dagen er her

Om noen timer tar jeg farvell med familie og venner.
Om noen timer går jeg rundt på flyplassen og leter febrilsk etter gaten min.
Om noen timer letter flyet.
Om noen timer går drømmen i oppfyllelse.

jeg har kjempet så lenge for denne dagen at nå som den endelig er her er det vanskelig å tro at det er sant. Blod, svette og tårer har gått med og det har vært vanskelige tider. Men nå kan jeg endelig lukke det kapittelet. Jeg kan endelig se fremover og glede meg over det jeg har oppnådd. Jeg vet naturligvis at jeg står fremfor en prøvelse hvor jeg blir nødt til å by på mer av meg selv enn jeg noen gang har gjort tidligere. jeg vet naturligvis at det ikke fra nå av bare vil bli en dans på roser. Jeg skal jo leve dette året. Og med livet kommer mange prøvelser, men dette året blir anderledes. Det blir et eventyr og det er noe jeg ser frem til. jeg ser frem til å pushe meg selv lengre og oppnå nye høyder. Jeg ser frem til noe nytt og urørt. Et nytt kapittel.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg så gjerne vil takke alle som har vært der for meg. Brødre, foreldre, besteforeldre, venner og bekjente. Dere vet selv hvem dere er. Jeg vil takke dere alle for alle de oppmuntrende ordene, de varme klemmene og den forståelsen dere har vist meg. Jeg vil takke mange av dere som har brydd dere så mye at dere har tatt nedturene mine personlig. Dere aner ikke hvor mye det har betydd å ha folk rundt meg som har tro på meg, og som har dyttet meg videre hver gang jeg sa at jeg trodde det ikke kom til å gå.

Jeg er klar over at det høres ut som om jeg har gjort noe ekstraordinert og over gjennomsnitlig vanskelig, men på mange måter så har jeg det. Iallefall for meg.

Nå reiser jeg snart til det store utland men dere er med meg i tankene mine. Tusen takk alle sammen!

Da jeg gikk i 5. klasse erklærte jeg at da jeg gikk på videregående skulle jeg ta andre året i utlandet. Her er jeg.
Dreams do come true! Man må bare ha tro.

Pakking pågår

We've got contact!

Hei igjen dere!
Jeg har i dag pratet med vertsfamilien og alt er bra. De har vært på lang ferie og har ikke fått informasjonen min før i dag. For en lettelse! Føler meg dum som gikk rundt og spekulerte uten grunn, men det er jo naturlig når man ikke vet hva man skal tro.
De virket iallefall som hyggelige og koselige mennesker og jeg gleder meg til å møte dem. Nå er alt klart til avreise. Untatt at jeg må skaffe meg koffert da selvsagt. Har en opprydning i skapet mitt også for øyeblikket for å kaste ting jeg ikke kommer til å ha lyst til å beholde når jeg kommer hjem. Det er ikke lett, men jeg har kastet en hel boss sekk allerede så det går unna.
I morgen skal jeg igjen ta fatt på norsk studiene mine. Gleder meg nesten litt. Skole i ferien er OK når du er din egen lærer og så lenge stoffet er interessant. :-)

See u later!

Venter og venter på svar

Nå er det over 2 måneder siden jeg fikk vertsfamilie og kontaktet dem. Enda går jeg og venter på svar. Blir ganske paranoid av å gå rundt og ikke vite hvorfor de ikke svarer. Hva skjer om jeg ikke får svar før jeg skal reise? Får jeg ikke dratt i det hele tatt? Må jeg si opp skoleplassen jeg allerede har fått? Må jeg bo hos noen andre? Spørsmål spørsmål spørsmål. Har kontaktet organisasjonen som også syns det er rart og de lovet å prøve å få kontakt med dem, men det var nesten 3 uker siden jeg pratet med dem sist. No reply. Men det er vell ingenting annet å gjøre enn å være tolmodig og å håpe at alt går fint til slutt. Kryss fingrene for meg!

Slenger med The beates - No reply. Følte det var på sin plass.
:-)