man blir nesten litt for tøff til tider

 Se på oss da! Folk visste ikke hvor de skulle gjøre av seg. De hadde aldri blitt konfrontert med slik awesomeness før. Matchende cardigan var ikke planlagt forresten. Er man awesome så kommer det naturlig rett og slett. Kan fremdeles se de små fjesene deres utvide seg på stedet og siklet gjorde de også. 

To små karer her ja.

Bullied outside Poundland. Det er da du vet du har seriøse problemer i livet ditt. Uskyldige menneske som jeg er ble tippet over ende og fordi jeg er så skrøpelig klarte jeg ikke å reise meg igjen. Da ble det gul tiggerhatt plassert foran meg og bilder tatt mens rungende latter kunne høres fra alle kanter. Om jeg er glad i England?
Jau.

Dette er da en god stund siden. Husker egentlig ikke helt når, men Aino og jeg kom i skade for å møte to nordmennesker en dag vi var i byen, og da gikk vi en liten tur på Costa. På bildet over ser man Jonas som sa han skulle på do, men hva gjør han da? Satt seg milevis fra oss og leste avisen i artig positur. Ikke spørr!

Aino var ganske fornøyd, men Ole Jørgen var ikke helt enig. 

Men så ringte Oslo pappaen hans og sa at han kunne få mer penger og da ble han blid da vet dere.

Så ja. Det er en liten oppsummering av... vell.. to helt forskjellige dager. I dag kjøpte jeg forresten en nisselue til Anne Sofie. Da ble hun glad. I morgen er siste skoledagen før ferien og jeg har tonnevis med lekser. Ja! Jeg elsker det! Men på søndag er det The Kooks konsert og der skal man hygge seg. Nå skal jeg på en annen side prøve å lukke øynene igjen og forsvinne i et par timer. God natt bananer med rare vaner!

de små gleder i et barnslig sinn

 er når man sitter i sofaen og spiser sjokolade med ukjent navn og man kjenner at magen fylles og lårene eser ut til store luftmadrasser.

 .. Når man har spist halve og er fremdeles ganske fornøyd og uten tanke for kiloene som legger seg som tjukke bilringer rundt lår og legger og sjetusvegger.

Når man så tar resten av sjokoladen i et jafs så det spruter ut i munnvikene og man ser aldeles skremmende ut, men man nyter den til det maksimale fordi det er den eneste måten man kan spise sjokolade på uten å gjøre skam på seg selv og andre.

 Når man kjenner hvordan sjokoladen baner seg vei nedover i kroppens økosystem og man tenker: ja dette var 2 gode minutter av mitt liv som mest sansynlig er omgjort til 5 kilo. Men hva skal man gjøre da? Man må jo unne seg litt her i livet tenker mann og viser tommel opp til kameraet.

 Men så får man angst. Hva skal man foreta seg nå? Sjokoladen er vekk og fyller ens magesekk. Det gikk litt for fort og man vil ha mer. Mye mer. Kunne spist i det uendelige. Men man tenker at snart er det jul og en skal ta fly hjem. Man tenker at man vil helst få plass inni flyet og vil helt slippe å måtte bli tauet fast på taket så man burde avstå. 

 Man flirer litt over ens komiske vittigheter og er ganske tilfreds med dagens fangst og de nytelser de kunne bringe 

Så ser man tilbake på innlegget en nettopp har skrevet og innser at klokken er ti på tolv om natten. Man innser at ja dette er et ti på tolv innlegg rett og slett, og man undrer seg på hvordan det er mulig å være så over gjennomsnittlig awesome.

Over og ut Berit og Knut

The difference in days

Jeg har sikkert sakt det før i en annen post men jeg syns det er så rart hvordan livet kan snus opp ned på få timer. Hvordan man kan gå fra å være nær lykkelig til å synke ned i et hull. Jeg vil ikke at folk skal missforstå meg når jeg skriver dette. Dere trenger ikke å tolke dette på noen måte. La det ligge. Bare les.

Jeg ligger i sengen, regnet pisker hissigt på ruten min og melankolske toner strømmer ut fra høytalerne. Snart sitter jeg i vinduskarmen og teller dråpene på ruten min før jeg returnerer til sengen min mens jeg prøver å holde meg på bena. Jeg har fått stemmen tilbake men at jeg er frisk er langt fra sannheten. Jeg har mye tid for meg selv men skulle ønske jeg ikke hadde det. Alene tid gir meg tid til å tenke. Tankene vandrer i rettninger jeg skulle ønske de ikke tok men de lever sitt eget liv og jeg kan ikke stanse dem. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor? Hva om.. og så videre er tanker som ikke gir meg hvile. Jeg borer hode ned i puten og prøver å la tankene om jul og løfter om snø fylle hode mitt. Det tar mye energi å fokusere på dem. Det er lett å merke at hode ikke vil sammerbeide. Ikke i dag. Mobilen vibrerer. Jeg får deja vu. De uønskede tankene returnerer som lyn fra klar himmel og jeg blir overhvelmet. Jeg trykker på åpne melding knappen og en melding som spørr hvor jeg er åpenbarer seg for meg. Jeg svarer sjapt at jeg ligger i sengen, syk og returnerer til min bevegelsesløse tilstand. Tankene om skolearbeid som skal gjøres til i morgen fyller hode mitt.Stresset kommer snikende innpå. En uke igjen til juleferie minner jeg meg selv om. Det hjelper ikke. Alt arbeidet er der enda. Jeg begynner å undre. Jeg lurer på hvordan ting utviklet seg til å bli slik. I løpet av få timer har livet snudd seg helt. Kanskje det bare er denne dagen som er sånn, kanskje vil resten av uken bli slik, men gårsdagen var ikke slik. Gårsdagen rommet latter og ekte smil. Det gjør ikke denne dagen. Jeg snur meg i sengen. Jeg lukker øynene hardt igjen og en tåre finner veien ned på kinnet mitt før den ender sin reise som en våt stripe nedover nakken min. En til følger. Enda en til. Så sovner jeg. For en stund.

jeg skriver det jeg føler for på denne bloggen. Det betyr ikke at dere skal bekymre dere på noen måte. Livet går i berg og dalbaner. Det vet vell de fleste. Derfor ber jeg dere om å ikke lage noe fuzz men bare la dette innlegget få være et kapittel i mitt liv som jeg følte jeg trengte å dele. 

i det siste

Var på Electric Six konsert med Anne Sofie på onsdag. Epic! Det var helt genialt. Gaybar, Danger! Danger! og mye mer sto på programmet. Jeg var absolutt i himmelen!
Torsdagen var fylt med tull og tøys.
Fredagen var ganske trasig. Sjokolade og film og slasking på høyt nivå. Needed!

Dette er fra lørdagen da vi dro ut for å feire min vakre, finske venn Mirjam! Var veldig hyggelig!

Meg og finsken min Aino

Hun er vell smukk som et stjerneskudd
Tidligere på dagen på lørdag dro jeg med disse kjekke karene og sto på skjøyter! Talent? Ja! Burde ikke være lov å være så tøff på isen. Så at folk bare falt som fluer alt pga sjalusi.
Søndag fulgte jeg Anne Sofie til busstoppet før jeg dro av sted til min Norske kvinne og bakte kanel boller uten kanel (ikke spørr), drakk kakao, hørte julesanger og så Tre Nøtter Til Askepott. Koselig!
I dag som er siste fridagen har jeg slasket meg fordi jeg begynner å bli syk. Har også vært på skolen og gjrt lekser fordi jeg er så nerdete. Som dere merker så prøver jeg å rushe litt gjennom denne blogg økten, men jeg er trøtt og selv om jeg ikke kommer til å få sove fordi hele pappen min er tett rett og slett så vil jeg prøve. Så god natt alle gnomer og nisser på lover. 

En helg med Anne Sofie

Som tittelen tilsier så har jeg tilbragt hele helgen med Anne Sofie. Var med henne fra 5 på fredag til 5 i dag. Hellao? Det er lang tid i strekk det altså.
På fredag dro Aino og jeg i vei til Mirjam for å lage mat, men så møtte vi stakkarsene Hennie og Anne Sofie tilfeldig på veien og så bare: heiaa vi blir med. Så vi bare javell ja. Så det ble mat og spise. Vet dere liker å lese om sånt. Spesielt Saher Rafei. 
Det ble selvsagt litt groovie dansing fra dansken og jeg. Vi har funnet ut at ingen deltar i dansene våre fordi de rett og slett er meget sjalu. Men å være kul koster for minutter etter dette bildet ble tatt fór dansken i gulvet etter å ha blitt high fivet i hode av døren. Men kvelden fortsatte jo og jeg skal hilse å si at det var knase dansetrinn ute og gikk. Etterpå dro man hjem til Anne Sofie og falt om i sengen hennes. Der lå jeg uten å bevege en muskel i de følgende timer.
Dagen etter dro vi og møtte Shelli og Tora. Shelli skulle ta piercing i øret, og vi andre var sultne. Så etter at hun hadde skamfert seg dro vi og spiste i en meget smal café. Pomfrittesene var meget å skryte av forresten. Jeg som egentlig ikke akkurat jubler høyt for chips ble imponert. 
Shelli  showing off her piercing. Sier liksom at det ikke gjorde vondt men jeg tror nå hva jeg vil om slikt. 

Miriam har draget. Nevner det bare.

Anne Sofie er ikke særlig glad i sånne små skallede menn. Det kommer frem i slike stunder.

Senere dro vi og møtte disse to karene. Hadde en merkelig men flott aften med dem. Lærte dem at ironi finnes jammen santen også i Skandinavia gitt. Våknet opp med dansken igjen neste morgen og så var det on the road again. 

Jeg har ikke tenkt til å forklare dere historien bak disse juice bildene, men om dere bare visste!
Dere ville ledd så dere ville blitt aldeles dårlige.

Senere på dagen dro vi sammen med Lynette, Yui og hennes venn for å se "The white horse". Hvis dere ikke vet hva det er så kan dere google det for jeg gidder ikke gå inn i dybden om akkurat nå. Men jeg kan meddele at det var helt nydelig utsikt. Man kunne se milevis og det var utrolig med solnedgangen og hele pakken.

Her kommer en sliten bøs.

Her står alle og gliser stort mens de prøver å fortrenge det faktum at vi faktisk måtte gå ned igjen også.

Bikkje på tur.

Så det....

Så var helgen over for denne gangen og i morgen er det på an igjen med skole og lekser og presentasjoner. Har to dager fri denne uken så det blir jo ganske stas, men likevell må jeg si at jeg er så trøtt og lengter så mye etter juleferie at jeg blir gal. Er bare 3 uker igjen heldigvis. Men på de tre ukene har jeg iallefall 3 presentasjoner og massive mengder med hjemmelekser og innleveringer så det gjelder å henge i. Skal til legen på onsdag så da blir nok ting bedre skal man se. Snakkes folkens. Jeg ser for meg at jeg skal lage en liten film snart fordi jeg er bøs like that, men det får bli med tanken foreløbig.
Snakkes vikings!

å være nordmann

Nå skal dere få høre en gøyal historie fra onsdag (det vil si i går). Anne Sofie og jeg ble ferdig på skolen litt tidlig så vi freste inn til byen og kjøpte det som ble mitt livs beste måltid! It was a party in my mouth! Humus og falafel sandwich. Hjelpe meg. 2,50£. Det er ingenting det. Men så ruslet vi av gårde og traff nordmenn. Ja, det er faktisk en overflod av nordmenn i York. De krysser vanligvis ikke mine veier men plutselig begynte de å dukke opp over alt så jeg tenkte: ok da. Jeg skal være grei og dele min awesomeness med andre.

Men folk fra Bærum. Hva skal man gjøre da? Plukket opp en saks og bare: denne vil jeg kjøpe!
Du vet hvordan det er. Har så mye penger. Vet ikke hvor de skal gjøre av alt sammen. Men så bare... er man ikke 18 år så man får ikke kjøpt SAKS! Hardt liv.

Og Hønefoss. De bare ser sånn ut hele tiden. Er ikke helt sikker på hva man skal si til slikt men.. 
Og til slutt har man Oslo. Sier ikke mer.

Vi satt da på Starbuck og delte en fredelig stund med julekaffe, men så fikk Anne Sofie selvsagt tak i kameraet mitt og da var jo marerittet i gang. Jeg satt der og tenkte: kan noen redde meg fra denne galskapen?
Men det kom ingen å reddet meg. Kom bare enda en sprø nordmann og slo seg ned.

Så det.....

Plutselig begynte alle å gå med gule luer så da tenkte jeg at dette ble for dumt, og så gikk jeg å så twilight i stedenfor. Twilight ja. Den er et kapittel for seg selv skal jeg bare hilse og si. Er det mulig å lage noe så dårlig? Jeg må nesten le litt hysterisk. Forstår ikke helt hvorfor jeg satt der, men altså det er jo skøy å se hva de har klart å skvist ut av de bøkene da. Bare synd at de driver å lager sine egne historier. Ingen sa de fikk lov! Så sånn var det. Nå ligger jeg på sengen og er stappmett, men jeg får vell se og ta å rydde litt før leksene kaller. Jeg er bare så trøtt. Tror jeg må lage meg en kopp kaffe for å overleve for ellers kan dette bli en stygg sak.
Hasta Lavista baby! 

Underwood

Bildene er naturligvis stjålet fra en danske. Det er bare sånn man gjør om man hart midler til det. 

Har hatt en super helg! Vært sammen med fine mennesker både fredag og lørdag og nå får jeg svi for det. Sitter nemlig med et stort prosjekt som gliser sleskt til meg. Så det... Men jeg trøster meg med at det ikke er mange uker igjen før ferien melder sin ankomst igjen. Det er faktisk ikke lenge til i det hele tatt. 3 uker igjen vil jeg tro. Deilig! Men før den tid har jeg 3 presentasjoner og hauger og lass med lekser og innleveringer så man skal ikke få lov til å ta en pust i bakken. Man overlever nok. Nå kaller prosjektet på meg. Snakkes! 

late morning

Nå skulle jeg egentlig vært med sjøen en time utenfor York og gjort forsøk sammen med ESS klassen min, men det er jeg ikke. I steden har jeg våknet etter 18 timers søvn og ligger på sengen utslitt. Det er mye som tar energi for tiden. Skolen tar for eksempel alt for mye. Jeg står opp tidlig, går på skolen, kommer hjem sent og bare faller sammen før jeg må gjøre lekser. Lekser og prosjekter opp og i mente. Kroppen min takler det ikke lenger og det er vell derfor den har begynt å stritte i mot så jeg får migrener og kaster opp slik som i natt. Følelsene mine tar også opp mye energi, men det trenger jeg ikke å legge ut om her.

Men om man ser bort i fra disse tåpelige energisugende tingende så har jeg det bra. Jeg bor i en tipp topp familie som innkluderer meg og får meg til å føle meg hjemme og jeg har gode venner som støtter meg.
Jeg kan ikke be om stort mer. I dag tror jeg at jeg skal slappe av, gjøre litt lekser (always) og kanskje lure meg på teater senere i kveld. Får se hvordan ting ligger ann senere. Ha en fin dag folk og røvere!

"Can't be bothered......"

Tror det er det jeg sier mest for tiden. Can't be bothered to do this or that or anything. Hadde en flott helg forresten. Møtte blant annet nordmenn... fra Bærum! Er ikke det nedverdigende så vet ikke jeg. Det er tydeligvis 62 nordmenn på York Collage men bare én bergenser og han kunne desverre ikke komme på lørdag for han var i varetekt for å ha røyket hasj. Ja... hva skal man si til det?
Var hos Hennie og Mirjam i dag og feitet oss og så film. Koselig.
Men så kom jeg hjem sant! Hva tror dere ventet på meg? En pakke fra en av de tøffeste mennesker som vandrer på planeten; Helene! Hobby i lange baner, bilde av oss to og et fint gresk armbånd. Du er helten min!

Ellers har jeg funnet ut at jeg skal ikke gå mer på fekting men jeg skal heller prøve å begynne på turn igjen. Jeg er ikke sikker på om de har noen ordentlige tilbud i York enda, men jeg driver å søker litt rundt. Har virkelig lyst til å begynne igjen. Savner det veldig mye. Så får vi se hva som skjer sant?
Denne uken må jeg kjøpe støvler... hjelp meg o høyere makter.

bare sånn at dere vet det

Jeg liker ikke
Essayer i øst og vest
katter som spyr over hele gulvet

engelske kompliserte dører som ikke gidder å låse seg

tomater 

migrene
engelske pølser med brun sos til bare for å gjøre det verre

buss 

duskregn som ikke er regn men som gjør deg våt uansett

stygg musikk

å ta avgjørelser

å sende sms i stedenfor å ringe

å føle meg usikker 

hissige mennesker
tørr hud som gir meg barteutslett


jeg liker 
peanøtt smør
banan
lørdag
søndag
musikken på Starbucks
å sove
ironi kombinert med sarkasme
å forvirre folk med å prate norsk bare fordi jeg kan
at folk tror jeg er gal bare fordi jeg ikke er prippen som resten av Englands kvinner.
folk som sier hva de faktisk tenker

jeg bryr meg ikke om
husdyr og andre åndssvake dyr
utseendet, hår, sminke og sånt tull
kunst faget. Bortkastet
kulde
trening

Nå vet dere det. Nå skal jeg prøve å ignorere migrenen som dunker som en gal bongotromme i hode mitt og gjøre essayen min som ikke gir mening fordi den ikke er relevant. Etter det skal jeg drikke min kalde te fordi jeg er tøff. Over og ut fra England's kalde ghetto.

when you first dream. Dream big!

Jeg er blitt så facinert av dreadlocks i det siste. Har lyst på (og så var Ragnhild bare helt nydelig med det).

De siste dagene har vært veldig gode. Lørdag var jeg i byen med Aino og gikk bananas nok en gang på markedet hvor jeg fant en perfekt presang til pappa. Etterpå kom Anne Sofie og da ble det jo en stor fest kan man forstå. hehehe. Nei, jeg liker henne egentlig ikke så... heheh. Neida men så ja.
Søndag dro jeg til byen tidlig fordi jeg skulle liksom på jobb, men så så jeg plutselig at butikken ikke åpnet før 11. Så da satt jeg meg likesågodt alene på Starbucks og kikket på mennesker som hutret rundt i kulden. Omsiders ble klokken 11 da og jeg tuslet bort til BHF. Men hva skjer? De har ikke arbeid til meg på søndager så... Jeg måtte gå hjem! Kult! Kjempe kult! Så det...
Men resten av søndagen var ganske grei så jeg klager ikke. Så slik er nå det.

I dag har jeg vært på skolen og hos Anne Sofie (what a shock!). Hun gav meg forresten en vennskapsring!
aaaw. Er ikke vi bare 5 år? Jeg ble nå glad jeg da. Nå sitter jeg i min ringe seng, drikker en kopp te og tenker på den deilige essayen jeg skal skrive til fredag. Stalin du Stalin. Jeg får aldri nok av deg.

Vi får snakkes mer senere verden. See you!

can I wake you up can I wake you up is it late enough is it late enough

En liten oppsummering er vell på sin plass vil jeg tro. Jeg gjør ikke så meget for tiden, men tiden flyr av sted likevell. Men siden jeg ikke tar så mye bilder lengre så slenger jeg med noen fine fra internettet. 
Onsdagen ble tilbragt sammen med Aino & Mirjam i byen fordi jeg måtte ta bilder til kunst prosjektet mitt. Senere kom Anne Sofie og Hennie og vi slo oss ned på en koselig Starbucks. Den starbucksen er forresten den beste av de to i York sentrum. Den er bitteliten og de spiller fantastisk jazz musikk dag inn og dag ut. Ahh.

Torsdagen ble tilbragt sammen med en kopis som skyldte meg en kopp te. Gode tider.

Fredag alias i dag dro jeg inn til byen med Anne Sofie fordi hun trengte å fikse par ting, men jeg var den som fikk gjort mest. Julegaver og diverse andre nødvendigheter. Etterpå dro jeg hjem og spiste middag før det bar ut i mørket for å gi et brev til Lynette. Ble sittende å prate med henne og Yui en stund. Jeg elsker det kvinnemennesket. Lynette er alt en kvinne burde være. Hun er frekk, freidig og har den beste humoren i verden etter min mening. Ellers hadde jeg en kjempe fin kveld sammen med vertsfamilien. Satt å så på diverse tv programmer mens vi pratet om løst og fast. It was well nice. Man hører raketter gå av over alt i kveld. Det er visst en eller annen spesiell dag i England hvor man gjør narrestreker. Men jeg tror folk varmer opp for i morgen. I morgen er det "bonfire night" hvor man feirer/markerer 5. november da Guy Fawkes prøvde å sprenge parliamentet. Nice!

Continuing absence

Jeg beklager mitt fravær for tiden men det er mye som har skjedd. Blant annet feiret man Halloween hos Almaz på lørdag. Veldig koselig. Selv om jeg kjenner jeg har gangsperr etter timer med hopping opp og ned. Etterpå fikk jeg crashe hos min søte navnesøster, og vi pratet om alt og ingenting før vi falt i søvn. Mandag var bare unødvendig, men det var mandag så den kom uansett. Mandag var jo faktisk Halloween så da gikk man hjem til Cat og så Nightmare before Christmas som var ganske fantastisk. 

Jeg vil ikke gå inn i detaljer fordi det er nok så personlig, men jeg ligger nå i en seng i Haxby og her skal jeg fortsette å bo resten av året mitt. Den nye familien tok i mot meg med så mye varme at jeg ble helt blåst bort. De er vakre mennesker inside out. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg kommer til å trives her.