Don't cover yourself in thistle and weeds

Denne bloggen begynner å bli en slags dyrkelse av Anne Sofie. Hun er jo i hver eneste innlegg nesten. Ikke det at hun ikke fortjener å bli dyrket. Hun er super duper på alle måter! I dag dro vi til Wellington Pond for å ha en liten picnik og får å mate endene før vi skulle til Lynette på middag med de andre utvekslingsstudentene senere på kvelden. Solen skinte og vi satt under ett tre som svusjet i vinden. Det var koselig det. 

Dette er en and. Jeg tok bilde av den.  

Jeg fikk endelig skoene som jeg bestilte i posten! Herlighet! Se på de da! Liggiloliggilei alla titter på mej der jag går i mina gyldna sko! (beklager, jeg kan ikke svensk) I morgen skal de ut i skogen og gå. 

Det blir interessant. 

Food! Ikke dra til Englad folkens. Dere blir tjukke! Men jeg har tenkt å skjerpe meg. Det er bare det at som dere kanskje har lest på bloggen så har jeg hatt en nedtur og "comfort food" er nødvendig. Jeg vet at mange kanskje syns det er dumt at jeg skriver om slike ting på bloggen, men dette er en dagbok og jeg kommer til å skrive det jeg føler for og hvordan jeg har hatt det dag for dag. Jeg vil ikke lyve og si at jeg har det strålende om det ikke er sannheten. Det skal være ekte. Men uansett! Fatso det er meg. Må begynne å kutte ned på maten snart. 

Endene var ikke så veldig begeistret for Anne Sofie. Hun prøvde å lokke dem med hvit skive, men selv endene kunne forstå at det var noe snodig med det hele. Man trenger ikke hjerne for å skjønne at det brødet er boss.

Ellers fant vi en telefonboks. Den var rød. Noen hadde knust et vindu i den også. Vandaler.

Utenfor hos Lynette hvor jeg skal bo en helg om to uker. Hun bor litt ute på landet, og det passer meg helt perfekt. Jeg så for meg landstedet mitt med en gang da jeg ble møtt av dette synet. Det var nydelig.

Her er jeg. Jeg fikk en trang til å stå ute i åkeren. Jeg tror jeg er en bonde i all hemmelighet.

Ellers kan jeg si at dere ikke trenger å være redde. Jeg kommer til å være like snål og like dustete som jeg var før jeg reiste når jeg kommer hjem. Jeg tror det er viktig å ikke ta seg selv så høytidelig. Man kommer lengre om man lærer å ta livet med en klype salt.

På veien hjem fra Lynette var himmelen helt klar og en full måne sto og lyste på himmelen. Det kan ikke dere se her fordi kameraet mitt er en smule mørkredd og ville ikke ta bilde av måned i frykt for varulv, men det var helt utrolig å se på. Jeg lover!

I morgen skal jeg ut i skogen med Økologi og sosial studie klassen min. Det blir stas! Hadde forresten også mitt første kurs i kinesisk i dag. Det var gøy! Ni hao liksom. Også fant jeg ut at jeg blir nødt til å ta kunst fordi de rett og slett ikke gadd å ha teater studier i år. Jeg ble kjempe skuffet, men det går sikkert greit. Jeg har jo comfort food. Anne Sofie er forresten bundet i en hemmelig kontrakt, og er derfor nå min comfort food companion. Det vil med andre ord si at så lenge jeg trenger comfort food så må hun også spise med meg for at jeg ikke skal bli deprimert fordi jeg blir tjukk. Hun er så søt så!
God natt da folkens!