time goes by - so slowly

I dag var jeg på skolen. Jeg klarte ikke 6 gangen og var den eneste i matte klassen som ikke klarte algebra. La oss klappe Miriam på skulderen og be til Gud om at hun ikke stryker i matte - igjen. hehe. Da jeg kom hjem var jeg helt suppe. La meg i sengen og har lagt her nesten hele dagen egentlig. Anne Sofie kom over litt senere for å hente noen ting så vi gikk på butikken og kjøpte noe vi ikke burde ha kjøpt. Livet mitt er interessant ja. 

Syns det er rart hvordan ting forandrer seg her borte. Jeg opplever at oppturer er mye større enn de pleier å være,og nedturer er bare ti ganger vondere enn jeg er vant til. Jeg tror kanskje jeg forlot hjertet mitt i Norge. Jeg vet jeg gjorde det. Det er kanskje derfor jeg ikke føler meg helt tilstedeværende når jeg nesten flyter gjennom de engelske gatene med murhus så langt øye kan se. Det er så uvirkelig. Jeg sitter ofte og ser ut vinduet mens jeg hvisker til meg selv du er i England nå. Men selv om lærerne er kalt Mr, Miss og Mrs, og selv om her ikke finnest en eneste brunost (unntatt den jeg tok med) så er det vanskelig å gripe virkeligheten og tro at det er sant. Ting er vanskelige, men ting er gode. Livet. Det er det jeg har begitt meg ut på. Et nytt kapittel i livet. La det gå sin gang, Miriam. If it happens - it is meant to be. What is not meant to be - Will not happen.