Jeg lever enda selv om det kanskje ikke virker slik i øyeblikket. Jeg har da klart å bli syk IGJEN og denne gangen med kraftige migrener, feber og kvalme. Er på bedringens vei men er fremdeles forferdelig slapp. Så er det jo også selvsagt innmari gøy at skolen ikke tror på deg og heller ikke mennesker rundt deg. Jeg kan jo ikke gjøre noe annet enn å fortelle sannheten hvilket jeg har gjort.  Så joda.. festlige greier.

Bildet ovenfor er forresten fra Miles Kane konserten jeg og Manu var på. Han hatet det. Jeg elsket det. Så det var jo veldig interessant. Da vi kom hjem var jeg begynt å bli veldig syk og dagen etter våknet jeg opp og klarte ikke å prate eller å åpne øynene mine. Feveren slo hardt inn og stakkars Manuel drev og løp frem og tilbake for å hente kalde kluter, glass med vann og fòr ut i regnværet for å kjøpe diverse medisiner som skulle hjelpe. Herlighet jeg er så utrolig takknemlig for alt han gjør for meg. Han er fantastisk på alle måter. Men nå tror jeg at jeg skal ta Anne Sofie sitt råd og få meg litt frisk luft. Må også til legen for å sjekke noen vonde klumper som har bosatt seg på halsen min. Så vi snakkes neste gang folkens!