dagen er her

Om noen timer tar jeg farvell med familie og venner.
Om noen timer går jeg rundt på flyplassen og leter febrilsk etter gaten min.
Om noen timer letter flyet.
Om noen timer går drømmen i oppfyllelse.

jeg har kjempet så lenge for denne dagen at nå som den endelig er her er det vanskelig å tro at det er sant. Blod, svette og tårer har gått med og det har vært vanskelige tider. Men nå kan jeg endelig lukke det kapittelet. Jeg kan endelig se fremover og glede meg over det jeg har oppnådd. Jeg vet naturligvis at jeg står fremfor en prøvelse hvor jeg blir nødt til å by på mer av meg selv enn jeg noen gang har gjort tidligere. jeg vet naturligvis at det ikke fra nå av bare vil bli en dans på roser. Jeg skal jo leve dette året. Og med livet kommer mange prøvelser, men dette året blir anderledes. Det blir et eventyr og det er noe jeg ser frem til. jeg ser frem til å pushe meg selv lengre og oppnå nye høyder. Jeg ser frem til noe nytt og urørt. Et nytt kapittel.

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg så gjerne vil takke alle som har vært der for meg. Brødre, foreldre, besteforeldre, venner og bekjente. Dere vet selv hvem dere er. Jeg vil takke dere alle for alle de oppmuntrende ordene, de varme klemmene og den forståelsen dere har vist meg. Jeg vil takke mange av dere som har brydd dere så mye at dere har tatt nedturene mine personlig. Dere aner ikke hvor mye det har betydd å ha folk rundt meg som har tro på meg, og som har dyttet meg videre hver gang jeg sa at jeg trodde det ikke kom til å gå.

Jeg er klar over at det høres ut som om jeg har gjort noe ekstraordinert og over gjennomsnitlig vanskelig, men på mange måter så har jeg det. Iallefall for meg.

Nå reiser jeg snart til det store utland men dere er med meg i tankene mine. Tusen takk alle sammen!

Da jeg gikk i 5. klasse erklærte jeg at da jeg gikk på videregående skulle jeg ta andre året i utlandet. Her er jeg.
Dreams do come true! Man må bare ha tro.