hva skjer'a?

Hei hei! 

Denne uken har vært en av de lengste i mitt liv. Jeg tuller ikke! Får ikke sove så jeg står opp i 7 tiden og så er man å møter folk til langt på natt og man føler man må gjøre noe hver eneste sekund på dagen. Jeg har møtt mange folk og selv om jeg ikke har funnet så mange mennesker jeg tror jeg kommer til å bli venner med så har jeg det ganske fint. Ting ble mye bedre etter at Gina kom. Hun er bare så fantastisk. Jeg er stor fan. Jeg lurer mye på om jeg skal droppe det å ta tre år men heller bare ta ett og ta med meg studiepoengene jeg da vil få. Har også droppet kreativ skrivning så nå skal jeg bare studere engelsk literatur. Er veldig fornøyd med det. De to fagene var veldig like uansett så jeg tror ikke det blir så store forskjeller. Men nå skal jeg stikke ut en tur! Snakkes! 

De første dagene

Så jeg er kommet hit til Winchester og selv om jeg virket veldig selvsikker da jeg var på vei hit så har de første dagene vært veldig tøffe. Jeg har vært veldig emosjonel og følt at jeg ikke har møtt noen jeg virkelig liker osv.. Det er sikkert helt normalt og noe som skjer med de aller flese men jeg føler mer enn noen sinne at jeg er alene i verden og at jeg faktisk må virkelig stå på for å få venner og at jeg må gi så utrolig mye av meg selv. Jeg savner alle jeg kjenner så ubeskrivelig mye allerede og jeg skulle ønske jeg hadde dem her med meg. Dette er noe jeg ikke er vandt med. Jeg er vandt med å være en person som ofte klarer meg på egen hånd og som ikke tenker to ganger på å dra ut i verden og å oppleve nye ting, men denne sommeren har jeg blitt så mye mer knyttet til det gode og det kjente at det er mye vanskeligere enn det man skulle tro. Jeg håper det blir bedre og at jeg kommer til å møte folk på kurset mitt som jeg virkelig trives med og som jeg kan være gode venner med, men akkurat nå er det ikke så kjekt. Jeg vet man egentlig ikke skal skrive slike ting på internet fordi da virker man enten desperat etter oppmerksomhet eller negativ men jeg vil gi dere den usminkede sannheten og dette er slik det er akkurat nå. For akkurat nå tror jeg ikke at jeg kommer til å klare å være her i tre hele år. Akkurat nå tror jeg at 1 år er mer enn nok. Men vi får se. Jeg er åpen for muligheter. Det er ikke det. Jeg kjenner bare så fryktelig godt på angsten og jeg skulle ønske den ikke var der men jeg kan ikke benekte sannheten. Den stirrer meg konstant i ansiktet. Den er ond. Nå må jeg sove. I morgen er det mandag og "freshers" begynner for fult så jeg må hvile litt. Vi snakkes!

Så é det på'an igjen

Så sitter jeg her på flyplassen da. Livredd og med bløt mage skal jeg erobre England. Kanskje det er fordi det er så tidlig at hjernen min ikke helt registrerer at jeg er våken, men jeg føler meg forholdsvis rolig her jeg sitter med The Growlers på øret og en kalkun sandwitch med min side. Jeg klarer ikke helt å ta stilling til hva jeg holder på å begi meg ut på. Her skal jeg, Miriam Haugland Soltveit dra fra alt og alle og frese over internasjonale farvann for å prøve å bevise for verden at jeg er noe. Jeg tror ikke det har gått opp for meg før nå at jeg er faktisk veldig modig som tørr dette. Greit nok at det er mange på samme alder som begir seg ut på samme eventyr over hele verden, men det betyr jo ikke at det er mindre skremmende på noen som helst måte. Jeg har som 20 åring bodd i både England og Sveits før. Man kan si at jeg er en person som kaster meg ut i ting uten å tenke over hva jeg gjør, og selv om det ofte er stor sjanse for at det skjærer seg pga min uforsiktighet så bærer det med seg mange eventyr, lekser og andre ting som hjelper en å bygge karakter og å oppdage hvem man er som person og hva man kan klare. Så får vi håpe at de i England syntes jeg er like awesome som det jeg liker å tro jeg er og at de aksepterer meg som en av dem. Det er jo ingenting som er selvsagt her i verden, men jeg tror vi kan trygt si at om de holder seg unna så er det deres tap. Haha. uff. Med den innstillingen holder de seg iallefall på avstand. Nå er det snart tid for boarding. Jeg ser at folk begynner å trippe foran gaten. Så snart braker det løs. Blir sånn: Gatwick -> løpe -> buss -> Heathrow -> løpe -> Finne folk fra Winchester -> Buss -> Winchester -> Tisse i buksen

See you on the other side! iiiiiiiiik!