å være nordmann

Nå skal dere få høre en gøyal historie fra onsdag (det vil si i går). Anne Sofie og jeg ble ferdig på skolen litt tidlig så vi freste inn til byen og kjøpte det som ble mitt livs beste måltid! It was a party in my mouth! Humus og falafel sandwich. Hjelpe meg. 2,50£. Det er ingenting det. Men så ruslet vi av gårde og traff nordmenn. Ja, det er faktisk en overflod av nordmenn i York. De krysser vanligvis ikke mine veier men plutselig begynte de å dukke opp over alt så jeg tenkte: ok da. Jeg skal være grei og dele min awesomeness med andre.

Men folk fra Bærum. Hva skal man gjøre da? Plukket opp en saks og bare: denne vil jeg kjøpe!
Du vet hvordan det er. Har så mye penger. Vet ikke hvor de skal gjøre av alt sammen. Men så bare... er man ikke 18 år så man får ikke kjøpt SAKS! Hardt liv.

Og Hønefoss. De bare ser sånn ut hele tiden. Er ikke helt sikker på hva man skal si til slikt men.. 
Og til slutt har man Oslo. Sier ikke mer.

Vi satt da på Starbuck og delte en fredelig stund med julekaffe, men så fikk Anne Sofie selvsagt tak i kameraet mitt og da var jo marerittet i gang. Jeg satt der og tenkte: kan noen redde meg fra denne galskapen?
Men det kom ingen å reddet meg. Kom bare enda en sprø nordmann og slo seg ned.

Så det.....

Plutselig begynte alle å gå med gule luer så da tenkte jeg at dette ble for dumt, og så gikk jeg å så twilight i stedenfor. Twilight ja. Den er et kapittel for seg selv skal jeg bare hilse og si. Er det mulig å lage noe så dårlig? Jeg må nesten le litt hysterisk. Forstår ikke helt hvorfor jeg satt der, men altså det er jo skøy å se hva de har klart å skvist ut av de bøkene da. Bare synd at de driver å lager sine egne historier. Ingen sa de fikk lov! Så sånn var det. Nå ligger jeg på sengen og er stappmett, men jeg får vell se og ta å rydde litt før leksene kaller. Jeg er bare så trøtt. Tror jeg må lage meg en kopp kaffe for å overleve for ellers kan dette bli en stygg sak.
Hasta Lavista baby!