Lately

I det siste har jeg sakt farvell til Kangeh som dro tilbake til Tyskland på mandag og som ikke kommer tilbake. Det gjorde meg veldig trist fordi hun er blitt en av mine gode venner her i York og en av dem jeg virkelig likte og følte jeg kunne prate med, men jeg vil jo selvsagt heller at hun skal dra hjem og være lykkelig enn å bli her i York og ikke være det i det hele tatt. Så jeg håper hun får det bra nå! Den kvelden var forresten veldig mye av en katastrofe med regn og ingen anelse om hvor resturanten var, men vi kom nå helskinnet ut av det.

Ellers har jeg vært alt for mye sammen med dette kreket her. Dette bildet er vell en god oppsummering av

hvordan vennskapet vårt nå har utviklet seg. Dere ser fortvilelsen i mitt vakre ansikt. Ja. Det er slik det er blitt. Det er vanskelig å tro at vi skal være borte fra hverandre i en hel uke. Hun kommer nok til å dø uten meg.
Jeg vet det nok!  

 
Ellers dro vi til Leeds hvor jeg fant en meget passende hatt som jeg nesten følte ble en del av meg.
Må innrømme at jeg angrer litt på at den ikke ble med meg hjem. Jeg kunne bitt en stor trendsetter med den altså.

Vi fant fløteboller i Leeds og var veldig veldig lykkelige mens vi stappet fjesene våre fulle med dem. 

Her spiser jeg enda mer. Fant en sandwich sjappe med navn "Fatso's". 

Følte meg truffet og bestemte meg derfor for å slå til med en chicken tikka sandwich. Angrer ikke.
Med unntak av at hun puttet gulerøtter i den og jeg tåler ikke gulerøtter. Det må jeg snart lære meg.

Anne Sofie etter at hun fikk vite at min sjenerøse pappa hadde kjøpt billett til henne slik at hun også kunne få æren av å se det beste bandet i det 21. århundre.. nemlig The Black Keys.
Hun var egentlig ikke fult så lykkelig for vi satt ute i kulden i 3 timer og ventet på å slippe inn for å se 

The Kooks som var grunnen til at vi dro til Leeds in the first place.

Oppvarmingsbandet ved navn Scoundrels. De var superflinke og utvalgte bandmedlemmer presterte med de mest fantastiske grimaser som jeg ikke har sett siden.. vell.. jeg så meg selv i speilet. 

Så kom heltene våre utpå og alle gikk bananas. Opplevde faktisk å bli truet av en fransk jente. Det er ganske skremmende å bli truet på engelsk med fransk aksang skal jeg bare si dere gutter og jenter. Håper ikke dere opplever det altså. Ble også nesten smadret av en gutt som presterte i å slå meg så hardt i hode at jeg begynte å blø. Cheers mate. Men god konsert var det nå uansett. Jeg var ganske fornøyd. 

Plutselig pikket noen meg på hode, jeg snudde meg og Elliot åpenbarte seg for mine øyne. 

Han hadde kjempet seg vei fra bakerst til fremste rad (hvor vi naturligvis var å finne) 

Så fikk vi bilde med min nye helt: trommisen i Scoundrels som også prøvde å stikke av med signaturene han og hans kamerat gav oss. Frekkass. Hadde en god, lang prat med han. Nice lad. Nice lad. 

Men vi var ikke fornøyd med bare å ha møtt oppvarmingsbandet så vi satt utenfor å ventet vi. 5 minutter før vi gav opp kom tromissen til The Kooks ut og vi ble jo mer enn sjeleglad og slo av en prat med han også. Hyggelige mennesker disse musikerne.

Så der har dere det. Mitt spennende liv bare fortsetter og fortsetter (haha ikke egentlig).
I morgen er det The Christmas party med resten av 6th form og så bærer det hjem til Norge og Bergen.
Pinnekjøtt O du vakre pinnekjøtt. Jeg kommer hjem til deg min elskede!