enda en av de dagene .. desverre...

I dag sto jeg opp som alle andre unger for å gå på skolen (trodde jeg9, men idét jeg var på god vei og kom meg på bussen, viste det seg at jeg var ikke frisk likevell. Overraskende? nei. Så jeg satt der i registreringen mens alle hylte over seg i respons til min eventyrfylte uke med matforgiftning før jeg trasket videre til en spansk time som aldri fant sted og da fant jeg ut at jeg burde gå til legen. Så jeg prøvde å komme meg ut av skolen men det skulle jo vise seg å være helt umulig! Hvorfor? Fordi om du vil gå hjem må du finne et dusin lærere og fortelle dem at du stikker, men hva gjør du når ingen av dem er på skolen som er jobben deres? nei altså.... "we're really sorry, but we're not allowed to let you leave if you cannot find one of the teachers".. 

"I BEG YOUR PARDON????" Så jeg ble litt agressiv, men det gikk fint og jeg tok bussen til inder lege som ikke gadd å gi meg noen fancy piller men bare sa: "drink water" med en morsom aksang. Så jeg dro hjem.

Dette er meg etter dagens mange utfordringer. Klokken var bare halv 2.

Siden legen ikke gadd å dope meg så fant jeg ut at jeg burde komme opp med min egen medisin.
Skittles og NME = <3

Jeg tok selvsagt opp jakten på de røde skittelsene som er hele grunnen til at jeg gidder å kjøpe de i det hele tatt. Faktisk hadde de gjort livet mitt mye enklere om de lagde en pose med bare røde skittles.

Men så vet dere hva? Da jeg letet etter de røde så bare tok hun rypen på forsiden av bladet og spiste skittelsene mine! 

Snakk om å ta seg friheten altså! Frekkeste!

Men plutselig dukket vertsfar opp i døren med en pakke til meg og mumlet "here.. you get more mail than me....." og jeg gliste sleskt og tenkte at jeg ikke kan noe for at jeg er en slik knakende kjekk kar. Jeg åpnet den og en søt lue og et meget vellykket skjerf strikket av mine gode venn Lily åpenbarte seg for mine øyne! Jeg ble kjempe glad!!!

SE SÅ GLAD JEG BLE!
Nei vet dere hva folkens. Jeg begynner å bli redd meg selv. Det er på tide å komme seg ut blandt mennesker ordentlig kjenner jeg. For mye kvalitetstid med meg selv er ikke bra for verken verden eller meg selv.
I'm going out tonight koste hva det koste vil. Magen min får bare tollerere det altså!