17. mars 2012

følelser og fornuft og andre ting på f


Når du blir så glad i et menneske at det nesten gjør vondt da blir det enda verre å vite at dere bare har et par måneder sammen før dere kanskje blir tvunget til å gå i forskjellige retninger og aldri se hverandre igjen. 
Jeg har egentlig ikke lyst til å tenke på det nå for jeg vil heller bare nyte den tiden vi har igjen sammen, men det er ikke til å unngå å tenke på. Når det er vanskelig å skulle bli forlatt i 3 uker, hvordan skal det da bli å bli forlatt for godt? Det er spørsmål jeg stiller meg selv om jeg egentlig ikke har lyst til å vite svaret.
Samtidig kjenner jeg et stikk av savn i dag. Jeg savner enkelte mennesker i Bergen som jeg bare kjenner en utrolig stor trang til å klemme og å holde fast. akk ja. Man får ta alt som det kommer og med en klype salt (eller en tunfisk panini. alt etter som)

Ingen kommentarer: