after dark comes the dawn

Møtte disse to nerdene på Starbucks hinleden dag hvor de satt og nerdet seg med matteoppgaver og grafer som rett og slett gav meg øyeverk. 
En av disse mange dagene dro Anne Sofie og jeg på eventyr for å finne nye ukjente plasser. 

Vi lette lenge etter kirkegårder men det viser seg at engelskmenn ikke gravlegger folk. 

Gudene må vite hva de gjør med folk.
Her i England er det da våren kommet for fult og påskeliljer og dongerijakker fyller gatene.
Så kom mandags morgen. Jeg fikk telefonsamtalen jeg hadde fryktet siden dagen før. Min kjære, søte, snille farmor hadde gått bort. Jeg kjenner få mennesker som var så livlig, lattermild og glad i mennesker. Hun var virkelig et familiemenneske og var engasjert i så mangt. Jeg kommer alltid til å huske det vennlige smilet og de gode klemmene jeg fikk gleden av føle på. Etter telefonsamtalen lå jeg meg tett inntil Manuel som hold meg i de sterke armene sine og ikke gav slipp på meg. Han visste hva det hjalt. En time senere vandret vi hånd i hånd til togstasjonen hvor toget skulle ta ham bort fra meg i 3 uker. Det var en veldig vanskelig dag og selv om jeg gikk på skolen så klarte jeg ikke å bli og jeg gikk de 45 lange minuttene det tar hjem og satte meg i sengen og der ble jeg til neste dag. 
Dette er meg dagen etter. Anne Sofie dro meg ut i solen og vi nøt en velfortjent iskrem.
Jeg er så utrolig takknemlig for alt hun har gjort for meg i det siste. Hun er en virkelig god venn som alltid viser at hun er der og stiller opp. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha klart å gå gjennom sorgen uten henne. 
Tenkte jeg skulle avslutte med dette nydelige bildet. Dere forstår vel hvorfor jeg ikke kan leve uten denne skjønnheten. haha! Det var tull. neida! Men ellers har jeg gjort for mye nett shopping og er nå også blitt kraftig syk så det er jo alltid hyggelig!