jada jada ikke mas saa faelt da

 I dag tidlig hastet jeg i vei til skolen men saa ble jeg saa fryktelig daarlig som du kan se paa mitt forferdelige uttrykk paa bildet over saa jeg lagde meg groet og satte meg i sofaen i stedenfor aa gaa paa skolen. Men saa....

plutselig forsvant hele hodet mitt og jeg satt forbauset igjen og lurte paa hvor det hadde blitt av.

Et oeyeblikk var jeg helt sikker paa at katten hadde stukket av med det for selv om jeg ikke kunne se noe pga mitt plutselige hodetap saa syns jeg at jeg hoerte noe slafsing borte i sofakroken.

Plutselig kom hodet til syne igjen og jeg var meget lettet. Naa i etterkant lurer jeg paa om det kanskje hadde vaert best og bare levd uten. Det ser jo ikke saa veldig lovende ut at det gjoer noe saa...
Jeg beklager min grusome blogging i det siste men jeg tar ikke et eneste bilde for tiden og jeg er jo aldri hjemme og er jeg hjemme saa ligger jeg strak ut og sover som en stein. I det siste har jeg da sittet barnevakt for en 26 aarig sveitser (med en pinch dansk i sitt blod), vaert paa meget gode konserter, chillet for lite med min danske poelsevenn!, chillet for mye med sveitserosten, vaert konstant syk, faatt gjennomgaa av ekle laerere og vaert konstant troett og sliten.

Naa skal jeg dra meg ut for aa hente noe paa posten. Jeg maa jo dra rundt halve York for aa faa fatt i den. Det faar da vaere grenser. Jeg blir helt kvalm naar folk er saa ekle. Uansett... jeg stikker. adios amigos