er når man sitter i sofaen og spiser sjokolade med ukjent navn og man kjenner at magen fylles og lårene eser ut til store luftmadrasser.
.. Når man har spist halve og er fremdeles ganske fornøyd og uten tanke for kiloene som legger seg som tjukke bilringer rundt lår og legger og sjetusvegger.
Når man så tar resten av sjokoladen i et jafs så det spruter ut i munnvikene og man ser aldeles skremmende ut, men man nyter den til det maksimale fordi det er den eneste måten man kan spise sjokolade på uten å gjøre skam på seg selv og andre.
Når man kjenner hvordan sjokoladen baner seg vei nedover i kroppens økosystem og man tenker: ja dette var 2 gode minutter av mitt liv som mest sansynlig er omgjort til 5 kilo. Men hva skal man gjøre da? Man må jo unne seg litt her i livet tenker mann og viser tommel opp til kameraet.
Men så får man angst. Hva skal man foreta seg nå? Sjokoladen er vekk og fyller ens magesekk. Det gikk litt for fort og man vil ha mer. Mye mer. Kunne spist i det uendelige. Men man tenker at snart er det jul og en skal ta fly hjem. Man tenker at man vil helst få plass inni flyet og vil helt slippe å måtte bli tauet fast på taket så man burde avstå.
Man flirer litt over ens komiske vittigheter og er ganske tilfreds med dagens fangst og de nytelser de kunne bringe
Så ser man tilbake på innlegget en nettopp har skrevet og innser at klokken er ti på tolv om natten. Man innser at ja dette er et ti på tolv innlegg rett og slett, og man undrer seg på hvordan det er mulig å være så over gjennomsnittlig awesome.
Over og ut Berit og Knut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar