Jeg har nå bodd i York i 261 dager. Det er nesten 9 måneder det. Det er 3/4 av et år vil jeg tro.
York er fin. Om York var et kunstverk ville det vært ett av de maleriene folk ville betalt store summer for å kunne stolt henge over peisen. Ja, York er fin. Men York er ikke Bergen, og nå som det er under en måned igjen så lengter jeg noe så fryktelig. Jeg lengter etter de små smauene og de sjanglete bakkene. Etter brostein, trehus i alle slags farger og gater med underlige navn. Jeg lengter etter fjell, etter natur. Jeg lengter til og med etter det grove målet til Bergens innbyggere. Skarre r'ene. Å som jeg savner skarre r. Å ha en kjæreste fra Sveits betyr at en hører sterke r-er dag ut og dag inn, men bergenser r er ulik alle andre r-er. Jeg savner lyden av måkene som irriterer meg grenseløst varme sommernetter når jeg ikke får sove, og jeg savner å gå barfot ut på terrassen og høre ingenting annet enn den hule brusende lyden byen lager når gatene ligger helt tomme.
Jeg kan fortsette i evigheter, men det skal jeg ikke for Bergen er ikke den vakreste byen i verden. Den er mange ting en kan hakke på når det kommer til Bergens utseendet, men for meg er byen noe spesielt. Den er hjemmet mitt. Det er det som gjør den så vakker i mine øyne. Det gjør den helt unik. Det gjør den min. Det gjør at eg vil hem. Hem te Bergen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar