jaaaaaaaaaaaaaaaada

 Bare et bilde av den uforglemmelige konserten i Nottingham som har nådd top 10 beste øyeblikkene i mitt liv! Det skal godt gjøres altså. 
Anne Sofie fikk en nydelig button av meg på bursdagen for å feire hennes kraftige økning i antall år på jord.
Ps: den blinker. 
Word man!
Ole Jørgen og jeg var veldig våken på Anne Sofie sin bursdag. Fortreffelige mennesker vi to altså!
Flotte norske snålinger. kremen av kremen!

Det kom omsiders snø til York. Er vell en uke siden nå. Bikkjekaldt og knall og fall. Jeg er ikke stor fan.

Anne Sofie åpner gaven min som forresten var pakket inn i nydelig wallE papir. Tenker på alt jeg. 

Inderne bare tok og bakte henne en kake liksom. Hun gikk helt bananas! 

Jeg ble kraftig skamfert av en boks med tunfisk, lørdag. Var ganske dramatisk. Mistet masse blod og gikk til sengs uten å vite om det. Klarer ikke gjøre noenting. Klarer ikke gjøre kunst leksene mine en gang som jeg nesten hadde gledet meg til å gjøre. Livet suger. 

Fredrik er en stor sjarmør. eeeeh ja. 

I dag fant vi ut at Humlesnurr faktisk ikke er på tull! Han bor på The National Railway museum i York. 

Vet ikke helt hva han gjør der, men han sto og bablet om sverd og sånn. Så tror kanskje han har gått seg litt vill.

 

Det bare satt en ugle der og glodde på oss. 

Vi fant ut hvordan Humlesnurr hadde kommet seg til York. Med Galtvort Expressen selvsagt!

Som dere ser så går livet på skinner. hehehe tok du an? Tog.. skinner? hehe ok uansett..
Har vært på bursdagmiddag, stresset livet av meg på skolen og kuttet av meg halve fingeren. 

For ikke å snakke om alle gangene jeg har lagt meg flat med trynet først i  -5 grader og snø. 

Ja her har man det flott! Men så har man fri i en uke nå! Og det liker man!
Kos dere på skolen folkens! Jeg skal sove og har ingen planer om å våkne før neste søndag!

JEG ER IKKE EN ENSOM ULV LENGER!

(men når jeg ser på dette bildet så begynner jeg å lure på om jeg kanskje burde være det!)

Nei men altså så har det seg sånn at jeg har klart å finne en person som klarer å holde ut med meg.
Nå er det ikke sikkert at jeg greier å holde ut med han da, for jeg er ganske irritabel og liker egentlig ingen andre enn megselv fordi jeg er jo et overmenneske på alle måter og det er vell egentlig ingen andre som fortjener å prate med meg. Men nå skal jeg legge meg. Må forberede meg psykisk på det sinssvake vinterværet som venter meg i morgen tidlig. 

I can die happy now!

Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor uvirkelig og helt vanvittig det var å se ynglingsbandet mitt live. Sto på første rad og sang for full hals og var starstruck gjennom det hele. Jeg syns det er så underlig at jeg nå kan fortelle folk at jeg har sett the Black Keys live. De var så dyktige. De er profesjonelle til fingertuppene.
Kommer til å gå lange tider før denne lykkerusen avtar. 

en dør av drømmer som åpnes på vidt gap

Det er vanskelig å forestille seg at jeg senere i dag skal få se mitt absolutt favoritt band live i Nottingham!
Det har virket så fjernt. Da jeg bestilte billett i desember hadde jeg av en eller annen merkelig grunn en følelse av at det ikke kom til å bli noe av, og jeg klarte ikke helt å tro at det var sant at vi skulle få reise. En stund så det jo også ut til at vi ikke skulle få lov til å reise, men heldigvis ordnet alt seg til slutt. Så i morgen etter skolen skal man skynte seg til togstasjonen hvor man skal ta tog til Nottingham og leve drømmen for en kveld!
Gleder meg så utrolig mye! Jeg er så utrolig takknemlig! iiiiiiiiiiiiih!

dager og netter og hunder med fletter

Dagen i går begynte veldig kjekt faktisk med at jeg og Aino så Liverpool - Manu om morningen. Det var selvsagt ikke noe kjekt at de tapte. Ganske irriterende faktisk, men likevell en fin start på morningen.
Jeg kan også nevne at jeg hadde en utsøkt tunfisk panini som jeg pratet om resten av dagen. Gode himmel.

Deretter gikk vi for å møte Clara og Anne Sofie fordi vi hadde tenkt oss til Mirjam og Hennie for å lage hjemmelagde pizza. Jeg kan også meddele at de såkaldte "fylte sjokolade eggene! de har her i England kan ikke måle seg med dem vi har i Norge!

Anne Sofie i sitt rette element! Det var ganske artig å se henne irritere Aino med all bobleblåsingen

Dette er da Aino's forsøk på å veive vekk boblene mens hun mumlet stygge ting på finsk

Clara var ikke innblandet i hendelsen 

Mirjam venter spent på pizza! Det gjorde vi vell alle. Sultne ulver som vi var.

(Vell ikke jeg fordi jeg hadde hatt min utsøkte tunfisk panini!)

Mitt mesterverk!
Hadde vært bedre med tunfisk men...

Hennie som fortærer sitt pizza stykke.

Det var en fin stund til vi fikk melding som tilsa at organisasjonen er styrt av kommunist mennesker.
Jeg og Anne Sofie ble lettere agressive og kjøpte usundt for å komme oss over det.
Det er aldri OK å føle at du blir behandlet urettferdig eller å føle at friheten din blir tatt fra deg.
Over og ut

har jeg nevnt at jeg er i et band?

Oh my God, we're out of this world, mate

enda en av de dagene .. desverre...

I dag sto jeg opp som alle andre unger for å gå på skolen (trodde jeg9, men idét jeg var på god vei og kom meg på bussen, viste det seg at jeg var ikke frisk likevell. Overraskende? nei. Så jeg satt der i registreringen mens alle hylte over seg i respons til min eventyrfylte uke med matforgiftning før jeg trasket videre til en spansk time som aldri fant sted og da fant jeg ut at jeg burde gå til legen. Så jeg prøvde å komme meg ut av skolen men det skulle jo vise seg å være helt umulig! Hvorfor? Fordi om du vil gå hjem må du finne et dusin lærere og fortelle dem at du stikker, men hva gjør du når ingen av dem er på skolen som er jobben deres? nei altså.... "we're really sorry, but we're not allowed to let you leave if you cannot find one of the teachers".. 

"I BEG YOUR PARDON????" Så jeg ble litt agressiv, men det gikk fint og jeg tok bussen til inder lege som ikke gadd å gi meg noen fancy piller men bare sa: "drink water" med en morsom aksang. Så jeg dro hjem.

Dette er meg etter dagens mange utfordringer. Klokken var bare halv 2.

Siden legen ikke gadd å dope meg så fant jeg ut at jeg burde komme opp med min egen medisin.
Skittles og NME = <3

Jeg tok selvsagt opp jakten på de røde skittelsene som er hele grunnen til at jeg gidder å kjøpe de i det hele tatt. Faktisk hadde de gjort livet mitt mye enklere om de lagde en pose med bare røde skittles.

Men så vet dere hva? Da jeg letet etter de røde så bare tok hun rypen på forsiden av bladet og spiste skittelsene mine! 

Snakk om å ta seg friheten altså! Frekkeste!

Men plutselig dukket vertsfar opp i døren med en pakke til meg og mumlet "here.. you get more mail than me....." og jeg gliste sleskt og tenkte at jeg ikke kan noe for at jeg er en slik knakende kjekk kar. Jeg åpnet den og en søt lue og et meget vellykket skjerf strikket av mine gode venn Lily åpenbarte seg for mine øyne! Jeg ble kjempe glad!!!

SE SÅ GLAD JEG BLE!
Nei vet dere hva folkens. Jeg begynner å bli redd meg selv. Det er på tide å komme seg ut blandt mennesker ordentlig kjenner jeg. For mye kvalitetstid med meg selv er ikke bra for verken verden eller meg selv.
I'm going out tonight koste hva det koste vil. Magen min får bare tollerere det altså!

Tanker fra en seng i Haxby

 Nå som jeg har vært syk en stund har jeg fått mye tid til overs til å tenke på diverse, og en av tingene jeg da kom til å tenke på er hvor tilfeldig alt er. Hvor tilfeldig det er hvilken side man våkner opp på, hvilke mennesker som fyller dagen din, hvilke inntrykk og hvilke tanker hode ditt er fylt med i løpet av dagen osv. Jeg kom også til å tenke på hvor tilfeldig mangen av bekjentskapene jeg har her i York er. Ja, noen mennesker er det riktig merkelig at jeg har truffet på så mange ganger. Men samtidig som jeg føler alt er veldig tilfeldig så føler jeg at det er en mening med alt likevell. Jeg føler det er en mening med alle uhellene vi har, alle hellene vi har og alle tilfeldigheter som rammer oss. Jeg tror ulykker er til for å la oss lære og lykker er til for å belønne oss og kanskje lære oss noe de også. Det er ikke godt å si, og det er vanskelig å svare når folk spørr hvordan man kan tro at det er en mening med at små barn blir myrdet osv, men det vil jeg helst slippe å ha en formening om. Noen mennesker må alltid spekulere og pønske ut spørsmål det ikke skal være mulig å svare på. Hvorfor gjør de dette? Man tar gleden ut av de små mysterier i livet. Jeg er en av dem som foretrekker og ikke vite absolutt alt. Om mennesker visste absolutt alt, ja da tror jeg det ville vært ganske kjedelig og utålelig å leve på denne jord. Alle ville være bedrevitende og overlegne. Det ville ikke vært noe særlig gøy. Jeg syns ærlig talt ting er vakrere når de er mystiske og man ikke vet hvorfor eller hvordan de fungerer. Men for å komme tilbake til alt dette med tilfeldigheter.. bare tenk på en hendelse i livet ditt og tenk på hvordan den ledet veien for en annen og så en annen og så en annen. Kanskje det var en person du tilfeldigvis møtte på gaten. Tenk om du hadde gått litt raskere eller tatt en snarvei eller omvei og du ikke hadde møtt den personen. Da kan det hende situasjonen du er i i dag hadde vært en helt annen. Det var ikke noe særlig godt eksempel men det var bare for å gi deg en idé om hva jeg mener. Det er ikke lett å konstantere om livet er tilfeldig eller utilfeldig. Det er også mange mennesker som strever etter å finne en mening med livet. Jeg tror at alle mennesker har forskjellige meninger i livene sine. Jeg tror ikke det kan være meningen at vi alle ble skapt av samme grunn. Vi kan alle bidra på forskjellige måter. Det er det som gjør oss individuelle og spesielle. Det er fint det. Det er fint å vite at du er spesiell på din egen måte. Jeg personlig ser det som en fornærmelse om noen presterer i å kalle meg normal. Hva er normalt egentlig? Er normalt det som er sosialt akseptert i samfunnet? Og hvordan definerer man hva som er sosialt akseptert og det som ikke er det? Det er mer enn nok å fylle ens hode med, men nå skal jeg gå til sengs. Jeg skal på skolen i morgen til en forandring så jeg må få en god natts søvn selv om å sove er det eneste jeg har gjort i det siste. Snakkes!

levende zombie

Dens siste uken har jeg ikke blogget fordi jeg har vært opptatt med å løpe fra sengen til toalettet hvert tiende minutt. men er på bedringens vei nå selv om mat i magen er 0% for øyeblikket.

Dette bildet er fra lørdagen da denne grusomme gjerningen ble begått. Det var da jeg og Anne Sofie bestemte oss for å bake et brød som viste seg å være et ondsinnet brød. Jeg gikk en liten tur ved elven mens jeg ventet på at Anne Sofie skulle returnere fra Asda. Var koselig det altså. Alt for mange bikkjer som kastet seg rundt bena på meg og prøvde å tilbe meg men jeg er ikke gud for hunder så jeg løp.

 Små mennesker på tur en søndag.

Meg i naturen. vakkert. virkelig.

På søndagen hadde vi et surprise party for Clara som hadde bursdag i Desember. Vi kom tidlig for å hjelpe til. Vell de andre gjorde det mens jeg sovnet på sofaen. Jeg var allerede veldig syk så jeg hadde lov.

Stolte kokker.

Almaz var sjefskokken og kokkelerte som bare det. Jeg var ganske imponert. Var kinesisk til og med.

Hvis man kunne bli arrestert for å stjele kameraer og ta bilder av selv da hadde Anne Sofie hatt litt av et rulleblad.

Mirjam og Miriam. Ja jeg ser ut som noe.. merkverdig men jeg hadde akkurat våknet så..

Fikk pakke av skjønne Silje i dag. Ble veldig glad og danset rundt med risengrynsgrøt i hånd.

De små ting som gjør en stor forskjell! <3

Nå er jeg snart frisk. Medisinen har gjort meg veldig rar i mage og sinn men etter å ha kikket på the incredible hulk og top gear hele dagen så tror jeg at jeg er klar til å returnere til virkeligheten i morgen.
Snakkes i morgen sauer og kveg!

ikke spis brød. mordere hele gjengen!

en onsdag hjemme

I dag var jeg ikke på skolen av flere grunner og en av grunnene er mine stadige hodepiner. Jeg begynner å bli ganske lei av at de aldri har tenkt til å la meg være i fred, men ok. Ut på dagen ble jeg tungere og tungere til sins men så fikk jeg besøk av en danske som ville muntre meg opp litt og det satt jeg jo selvsagt pris på.
Vi laget en etterlengtet middag med bearnaise saus til. Herlighet det er så godt! Jeg forstår ikke at de ikke selger det i matbutikker her i landet. Engelskmenn må jo være helt fra vettet!
Her er da vårt måltid. Tror Hellstrøm ville vært ganske imponert altså. 
Storsjarmør jeg. 
Anne Sofie også tydeligvis. 
Også prøvde vi å lage bananasplit til dessert. Det var jo.. interessant på flere måter enn en.
La oss ikke si noe mer om det.

I morgen er det tilbake igjen på skolen hvor jeg må forklare en rekke småsutrete lærere hvorfor jeg ikke har gjort leksene de så pent ba meg om å gjøre. Men det handler jeg med en klype salt. Jeg er "foreign" så jeg har da mine rettigheter som alle andre utlendinger. Så det så!

Nå er klokken over 1 og jeg har akkurat gjort ferdig ESS leksene mine som jeg lo litt av på slutten fordi jeg er veldig sikker på at læreren min vil felle en tåre i skuffelse når hun leser det, men pyttsann. Jeg kan ikke tilfredstille alle. Det er vanskelig å være så awesome som jeg til en hver tid.
Så give me a break people!
Adios amigos 

after the storm

And after the storm,
I run and run as the rains come
And I look up, I look up,
on my knees and out of luck,
I look up.

Night has always pushed up day
You must know life to see decay
But I won't rot, I won't rot
Not this mind and not this heart,
I won't rot.

And I took you by the hand
And we stood tall,
And remembered our own land,
What we lived for.

And there will come a time, you'll see, with no more tears.
And love will not break your heart, but dismiss your fears.
Get over your hill and see what you find there,
With grace in your heart and flowers in your hair.

And now I cling to what I knew
I saw exactly what was true
But oh no more.
That's why I hold,
That's why I hold with all I have.
That's why I hold.

I won't die alone and be left there.
Well I guess I'll just go home,
Oh God knows where.
Because death is just so full and man so small.
Well I'm scared of what's behind and what's before.

And there will come a time, you'll see, with no more tears.
And love will not break your heart, but dismiss your fears.
Get over your hill and see what you find there,
With grace in your heart and flowers in your hair.

NÅR JEG SER DEG, TENKER PÅ DEG ELLER HØRE OM DEG.. DA SER JEG SÅNN UT INNI MEG!

Translation: When I see you, think about you or hear about you.. I look like this inside. 

Men på en annen side så tror jeg de aller fleste gjør det egentlig. De sier bare ingenting fordi du er så hårsår ;)
De vet du ikke tåler at andre har andre meninger, de vet du ikke tåler at folk ser deg sårbar. Det er ikke vanskelig å høre at du motsier deg selv støtt og at du også gjør ditt ytterste for å opprettholde et rykte du føler er nødvendig mens du samtidig sier at du ikke bryr deg om hva folk sier. Du sier også at du lever i en verden uten fordommer, men samtidig er du den mest dømmende personen jeg har møtt. Så stenger du folk ute når de blir kjent med den virkelige deg. Jeg syns synd på deg. Om du visste det ville du nok kalt meg en rekke stygge og fornærmende ting og påstått at jeg tar feil og er en tragisk person når sannheten er at du oppfører deg barnslig og umodent. Om du hadde lest dette hadde du nok ikke kjent deg selv igjen en gang fordi du har et vrengt bilde av deg selv. Men nå er det der ute i tilfelle du føler for å oversette.
Ha et fint liv! Håper du en dag vil kjenne deg selv igjen når du ser deg i speilet.